Drikkevannet er truet av både natur og mennesker

ODDVAR LIND HAR i Bistandsaktuelt 4/2000 en artikkel som retter fokus mot drikkevannskvalitet. Artikkelen nevner flere områder i verden hvor grunnvann er helsefarlig pga sitt høye innhold av tungmetaller og/eller organiske forbindelser, bl.a. Bangladesh hvor 20-60 millioner mennesker bruker grunnvann med et høyt innhold av arsen.

Publisert

I artikkelen begår professorene Arild Eikum og Jon Tangdalen en grov overforenkling når de uttaler: «Plantevernmidler er ofte primærkilden til forurensning av grunnvannet, men i tillegg kommer også industri, søppelfyllinger, husdyr og defekte kloakksystemer osv. understreker han.»
Det er oppsiktsvekkende at Bistandsaktuelt ikke belyser hvordan naturen selv «forurenser drikkevannet». Mange grunnvannskilder er tatt i bruk uten at bistandseksperter på vannforsyning har utnyttet hydrogeologisk og geokjemisk kompetanse. Det har gitt skjebnesvangre resultater i bl.a. India og Bangladesh.
Artikkelen i Bistandsaktuelt bygger delvis på fragmenter av Payal Sampats artikkel i WorldWatch* tidligere i år.. Sampat fortjener en bedre behandling. Han gir en saklig fremstilling av både naturlige og menneskeskapte geologiske prosesser, samt direkte forurensning fra industri, landbruk og deponier, som truer grunnvann. Blant annet omtaler han de kjemiske prosessene som oppstår når overforbruk av grunnvann fører til frigjøring av naturlig forekommende tungmetaller når vannspeilet synker. Nettopp dette er årsaken til problemet med grunnvann i Bangladesh. Sampat skriver (om «WHO and international aid agencies»): «However, the agencies, not aware that soils of the Ganges aquifers are naturally rich in arsenic, didn't test the sediment before drilling tubewells.»

OPP TIL 1 MILLION brønner i Bangladesh kan ha arsen-verdier som er 5 til 100 ganger WHOs anbefalt øvre grense for arsen i drikkevann. En omfattende litteratur om prosessene som har ført til dette problemet er utgitt i perioden fra 1995 (bl.a. i New Scientist, 12. Februar 2000** og av Nickson et al i Applied Geochemistry også 2000***). Forfatterne er enige om at arsenet er en naturlig bestandel i visse bergartsenheter og bergartsnivåer i dette området. Sampat omtaler også problemer tilknyttet naturlig høyt innhold av fluor og bruker overskriften: «From Sediment to Solute: the Emerging Threat of Natural Contaminants». Trusselen har selvfølgelig alltid vært til stede - det er kunnskapen som er «emerging», men som tilsynelatende ikke har spredt seg langt nok. Artikkelen i Bistandsaktuelt nevner ikke med ett ord at arsen- «forurenset» drikkevann i Bangladesh er forårsaket av naturlige prosesser, trolig forsterket av overpumping.

FORURENSNING fra industri, landbruk, søppelfyllinger o.l. er selvfølgelig en alvorlig trussel mot grunnvannet i mange områder, men man risikerer å foreta grove feil hvis man ikke erkjenner at grunnvann påvirkes også av naturlige kjemiske prosesser og har en sammensetning med store naturlige variasjoner.
I Norge varierer, f.eks. innholdet av uran i naturlig, uforurenset grunnvann gjennom seks størrelsesorden (Frengstad et al. 2000****). I enkelte europeiske land som er helt avhengig av grunnvann, benytter man grunnvann fra opp til 20 forskjellige bergartsnivåer, enkelte flere hundre meter dype. Vannets sammensetning varierer i forhold til vertsbergart og hydrogeologiske prosesser. Vannet må derfor bare benyttes til formål som passer til vannets kvalitet. Slik kunnskap eksisterer i Europa, Nord-Amerika og deler av Asia, men er, ifølge Sampat, fullstendig fraværende i Afrika.
Hydrogeologer og geokjemikere er fullstendig klar over behovet for å ta hensyn til politiske og sosiale forhold, teknologiske muligheter og begrensninger, forurensningsstatus og andre forhold i forbindelse med vannforvaltning, også når det gjelder grunnvann. Men, glem ikke hvor grunnvannet kommer fra!

Kilder:
*) Sampat, P., 2000: Groundwater Shock, World Watch, January/February 2000, 10-22
**) Pearce, F., 2000: Danger in every drop. New Scientist 165, no. 2225, 16-17.
***) Nickson et al., 2000: Mechanism of arsenic release to groundwater, Bangladesh and West Bengal, Applied Geochemistry 15, 403-413.
****) Frengstad, B. et al. 2000: The chemistry of Norwegian groundwaters: III. The distribution of trace elements in 476 crystalline bedrock groundwaters, as analysed by ICP-MS techniques. The Science of the Total Environment 246, 21-40.

Rognvald Boyd er programleder for internasjonal virksomhet ved Norges geologiske undersøkelse.

Powered by Labrador CMS