Dropp flergiver-fondet, gi bistand raskere til Sør-Sudan!

Bistandsaktuelt skrev i forrige utgave om den voksende kritikken mot det norskstøttede flergiverfondet for Sør-Sudan. Fondet, som administreres av Verdensbanken, har på tross av at over 650 millioner bistandskroner ble innbetalt i 2005 alene, kommet i gang med svært få konkrete prosjekter. Verdensbankens byråkrati og manglende bemanning i byen Juba får mye av skylden. Frustrasjonen er stor både i regjeringen i Sør-Sudan og blant vanlige folk. Snart to år etter fredsavtalen mellom opprørsbevegelsen SPLM og regjeringen i Khartoum er det fortsatt vanskelig å få øye på synlige resultater av bistanden. Mange frykter nå at mangelen på merkbare forbedringer kan true den skjøre freden i området.

Tregt. Nå får fondet også kraftig kritikk fra norske organisasjoner som jobber i Sør-Sudan.
Da lederne for «de fem store» - Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna - nylig møtte utenrikskomiteen på Stortinget for å diskutere regjeringens budsjett, var flergiverfondets problemer et av punktene generalsekretærene tok opp.
- Nå må noe gjøres. Jeg var nettopp i Sør-Sudan og alle sier det samme: det er altfor vanskelig å få penger ut av fondet. Det er byråkratisk og tregt. Resultatene på bakken uteblir og frustrasjonen er betydelig, sier Tomas Colin Archer, generalsekretær i Flyktninghjelpen til Bistandsaktuelt.
Han får støtte fra Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Han understreker at man fra KNs side er positive til koordinering av internasjonal bistand, men at hans organisasjon allerede fra starten av var kritisk til hvordan flergiverfondet var organisert.
- Vi var kritiske blant annet fordi vi mente at fondet ikke ville bidra til å styrke det sivile samfunnet i Sør-Sudan, fordi regjeringen har så stor innflytelse over hvordan pengene blir brukt. Men nå ser vi også at fondet heller ikke fungerer på egne premisser, sier Sommerfeldt.

Bør gå utenom. Både Archer og Sommerfelt mener at Norge, som gir så å si all sin langsiktige bistand til Sudan til fondet for Sør-Sudan samt et annet fond for hele Sudan, nå må kanalisere flere bistandskroner utenom flergiverfondet. Det mener også utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. Hun forteller at man i Folkehjelpa, som i KN, allerede fra begynnelsen var skeptisk til hvordan fondet var organisert. En skepsis som bare har vokst etter hvert som resultatene har uteblitt.
- Situasjonen i Sør-Sudan krever raske resultater. Derfor må man være raske og fleksible i bruken av penger. Flergiverfondet, med sine byråkratiske prosedyrer og krav om institusjonell kompetanse hos regjeringen i Sør-Sudan, har vist seg lite egnet for situasjonen der, sier hun.

Politisk verktøy. Tørres er også kritisk til fondet fordi hun mener det potensielt kan bidra til å øke de politiske spenningene mellom regjeringen i Khartoum og i regjeringen i Sør-Sudan. For at fondet skal utbetale penger til programmer og prosjekter, kreves det at også myndighetene i Sør-Sudan bidrar med penger. For å ha råd til dette er den sørsudanske regjeringen avhengig av utbetalinger fra regjeringen i Khartoum.
- Fondet kan på den måten bli et politisk verktøy for regjeringen i nord, og det er uheldig i en situasjon som fra før er veldig politisk anspent, sier Tørres.
Hun mener at Norge bør revurdere hele modellen som fondet bygger på.
- På kort sikt må Norge bruke mer av sine penger utenom fondet. På lenger sikt må de vurdere hele konseptet. Det går an å koordinere innsatsen på andre måter enn i et slikt fond, sier Tørres.