Eksporterer norsk rugekasse til Bosnia
Finansiert med 15 millioner kroner fra Utenriksdepartementet skal det etableres «en rugekasse» for bedrifter innenfor IKT-bransjen i Tuzla i Bosnia. Det er første gang et slikt konsept prøves ut i norsk næringslivsbistand.
- Det spesielle med dette prosjektet er at man tar et gammelt og velprøvd konsept - både nasjonalt og internasjonalt - og knytter det til bistand, sier direktør i Siva Internasjonal, Per K. Støle.
Etter hans mening er Norge i verdenstoppen når det gjelder oppbygging av innovasjonsmiljøer som verktøy for regional utvikling, med rundt 70 regionale utviklingssentra i ulik form. Siva har allerede etablert i næringsparker i Murmansk, Latvia og Litauen, men dette er første gang man tar inkubatorkonseptet og erfaringene derfra ut av landet.
- Jeg kjenner heller ikke til at dette er gjort i bistandssammenheng før, sier Støle.
Han forteller at inkubator-konseptet er minst 50 år, og finnes i dag over hele den vestlige verden og i land som Japan og Korea. I Norge ble inkubatorene introdusert for for mer enn 10 år siden. I dag har vi 19 av dem spredt utover landet.
«Fødselshjelp». Sammen med Siva og Sintef utgjør Utenriksdepartementet og ambassaden i Sarajevo de norske deltakerne i prosjektet. På bosnisk side står Tuzla kommune og Tuzla University i fremste rekke. Totalt har Utenriksdepartementet bevilget snaut 15 millioner kroner fordelt over fire år.
- En god betegnelse på inkubatorene er «fødselshjelp for bedrifter». I Bosnia er det et stort behov for nye bedrifter. Der kommer det til å delta både små lokale bedrifter og knoppskytninger fra større firmaer. Felles for dem alle er at dette er kunnskapsbaserte bedrifter, nærmere bestemt IKT-bedrifter (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), sier prosjektkoordinator Torkel Ystgaard i Sintef.
På egne bein. I høst begynner restaureringen av en 700 kvadratmeter stor bygning hvor bedriftene neste sommer skal innlosjeres. Bygget skal huse alle fasiliteter i form av utstyr, veiledning, nettverksmuligheter og opplæringstilbud som trengs for at bedriftene og inkubatoren kan stå på egne bein om rundt fire år. En av hovedutfordringene de neste årene blir derfor å finne andre finansieringsmuligheter. Det er også et mål at eierskapet etter denne perioden skal være hundre prosent lokalt.
- I den første fasen vil det jobbe et par nordmenn ved inkubatoren, men det er et mål i løpet av vinteren og våren at det skal ansettes lokal ledelse og ansatte, sier Ystgaard.
Tunge på IKT. Det er langt fra tilfeldig at nettopp IKT er prioritert ved inkubatoren. Bosnia har laget en nasjonal IKT-strategi med støtte fra Norad og FNs utviklingsprogram UNDP. Tidligere i år var en større delegasjon fra Bosnia i Oslo og Halden for å lære om fagområdet. Halden ble valgt fordi byen på 60-tallet hadde samme industriprofil som Tuzla har i dag. Etter flere tiår med tapte industriarbeidsplasser har byen skapt mer enn 1200 IKT-arbeidsplasser.
Norge og UNDP støtter også et prosjekt innen såkalt «e-lovgivning». Hovedtanken bak støtten er at informasjon gjennom IKT kan gi bedre regulering og lovgivning.