En av tre vet lite om korrupsjon

Etter to år med intensivert innsats mot korrupsjon er ikke kunnskapsnivået blant NORAD-ansatte blitt nevneverdig større. I en spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført, rapporterer 62 prosent av de ansatte at deres kunnskap om korrupsjon er svært eller ganske god. Med andre ord mener hele 38 prosent at de vet for lite.
Da en tilsvarende undersøkelse ble gjort for to år siden, opplyste 78 prosent av de spurte at de hadde gode kunnskaper om korrupsjon.

Bedre på ambassadene. Kjennskapen til NORADs innsats mot korrupsjon scorer enda dårligere. Kun hver tredje NORAD-ansatte (33 prosent) karakteriserer sin egen kunnskap om dette som svært/ganske god, mens bare én av fem (21 prosent) har lest NORADs handlingsplan mot korrupsjon grundig.
Ved ambassadene er situasjonen bedre. Der karakteriserer 90 prosent av de som deltok i undersøkelsen sin korrupsjonsforståelse som god. Henholdsvis 24 NORAD-ansatte og 29 ambassadeansatte deltok i undersøkelsen.
- Tallene er små, men tendensen er likevel klar, mener Per Øyvind Bastøe i konsulentfirmaet ErgoDialog, som har hatt hånd om undersøkelsen.
- På ambassadene er det en sterk interesse for korrupsjon, noe som er naturlig i og med at spørsmålet ofte er høyt oppe på dagsorden i mottakerlandene. For NORADs del er det en klar utfordring å holde oppmerksomheten lenge på ett tema. Det rettes hele tiden fokus mot nye ting, sier Bastøe.

Ulik oppfølging. Et stort flertall av de spurte - over 70 prosent - vurderer nytten av korrupsjonsprosjektet som god. Nesten halvparten av de ambassadeansatte (45 prosent) forteller at de hadde fått konkret kjennskap til eller hatt mistanke om korrupsjon i ambassadens prosjekter. Likevel er en av KORPs konklusjoner at ambassadene i svært varierende grad følger opp korrupsjonsmistanker. I en rapport til NORADs ledelse skriver KORP at det er «meget betydelige variasjoner mellom ambassadenes innsats, både hva gjelder bistand til korrupsjonsbekjempelse og forebygging av korrupsjon i NORAD-støttede tiltak».
Ifølge rapporten gir et flertall av ambassadene også uttrykk for at de har for liten kapasitet til å følge opp kompliserte eller risikable tiltak godt nok.
Det finnes heller ikke noen form for systematisk registrering av hvilke sanksjoner - krav om tilbakebetaling, anmeldelse, rettsforfølgelse - som er tatt i bruk etter korrupsjonsavsløringer. I 2001 vedtok NORADs ledelse at dette skulle opprettes.
- For 2001 har vi bedt om rapport fra ambassadene for første kvartal. Disse har vi nå fått, og flere ambassader gir uttrykk for at dette har vært nyttig for dem. Slike rapporter vil nå bli en del av den vanlige rapporteringsrutinen i NORAD, opplyser NORADs direktør Tove Strand.
- En mer en mer systematisk oversikt vil gi oss et tydeligere bilde av de problemer og den risiko norske bistandsmidler utsettes for, mener Strand.

KORP nedlegges. Etter en to år lang prosjektperiode skal KORP nå legges ned. Prosjektet ble opprettet etter at utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen utpekte kampen mot korrupsjon som et prioritert område innen bistanden.
- Hvor effektivt har dette bidraget vært?
- Jeg mener korrupsjonsprosjektet har vært meget bra. Vi har avholdt en rekke seminarer og konferanser, vært på besøk på ambassadene, og sørget for bedre informasjonsflyt i NORAD. I tillegg vil alle som nå skal tjenestegjøre i NORAD eller ved en ambassade, få tilbud om opplæring i antikorrupsjonsarbeid, sier Tove Strand.
- Ifølge KORP har «mainstreamingen» av korrupsjonsinnsatsen hittil vært svært begrenset. Hva kan gjøres for å endre dette?
- Jeg mener vi er meget godt i gang på dette området. De siste par åra har vi intensivert innsatsen kraftig for å bedre den offentlige finansforvaltningen i sentrale samarbeidsland. Dette har vi gjort i nært samarbeid med andre givere og med myndighetene i landene.
- Det betyr imidlertid ikke at vi har gjort nok i forhold til «mainstreaming». Der er det behov for fortsatt forsterket innsats, og det vil alle ledere, saksbehandlere og fagrådgivere for aktuelle tiltak både hjemme og ute bli pålagt å følge opp, sier NORADs direktør.

Følger opp enkeltsaker. - KORP skriver også at svært få ambassader har fulgt opp korrupsjonsspørsmål på det systematiske viset som handlingsplanen mot korrupsjon skisserte?
- Ja, dette er vi nå meget oppmerksomme på. Vi har hatt omfattende diskusjoner både på årsaker og hvordan vi skal følge opp framover. Jeg tror det er nødvendig å ha et register som hjelpemiddel i håndteringen av vanskelige enkeltsaker. Flere ambassader har etterlyst noe slikt, og vi vil nå vurdere hvordan vi skal gjøre dette i praksis, sier Tove Strand, som understreker at mangel på et slikt register ikke betyr at det ikke tas i bruk alvorlige sanksjoner der det registreres forsøk på korrupsjon.
- Vi bruker krav om tilbakebetaling, anmeldelse og rettsforfølgelse når slike forhold oppdages.