En bråkmaker i Bagdad, anno 857

Palestineren Izzat al-Ghazzawi ble født på Vestbredden i 1951. Han døde plutselig i fjor, antakelig utmattet av utviklingen i hans hjemland - en utvikling som har kostet ham dyrt også privat. Izzat var en dialogens mann og brobygger. Første gang han kom til Norge var i 1993 som gjest ved det historiske møtet mellom israelske og palestinske forfattere arrangert av Den norske forfatterforening. Flere av bøkene hans kretser om det samme tema: Det spiller ingen rolle hvilken religion vi bekjenner oss til - jødedom, kristendom eller islam. Det som betyr noe er hvordan du oppfører deg, og at du er oppriktig mot andre.
Rammen for denne siste boka er et manuskript Ayyoub Abdul Muti finner blant det hans avdøde far etterlater seg, etter at han kommer tilbake til sin palestinske landsby etter flere år i USA. Faren har skrevet om Husayn ibn Mansur som levde i årene 857 til 922. I sin samtid var han en omstridt person som snakket om verdensreligionenes felles opphav og likheter, og om de mulighetene som ligger i toleranse. Som ung og voksen levde denne bemerkelsesverdige mannen i Bagdad der han hele tida utfordrer de såkalte sannhetene. Det ender med at han gripes av kalifen og blir pint og ydmyket før han dør.
Izzats bøker er sjelden på særlig mer enn hundre sider, men innenfor denne knappe plassen drar han denne gangen historien til en mann som ville gå sine egne veier bygget på forståelse, respekt og toleranse opp mot den forvirring, undertrykkelse og vold som nettopp i dag finner sted i palestinske områder. Gjennom å kople fortid og nåtid til historien om Husayn ibn Mansur markerer Izzat at løsningene finnes i den dialogen og toleransen han til syvende og sist ikke fikk oppleve selv. Boka er både et historisk dokument og en annerledes kommentar til dagens situasjon.