En stemme fra Elfenbenskysten

En afrikansk klassiker er nå kommet ut på norsk - to år etter at forfatteren døde. Ahmadou Kourouma fra Elfenbenkysten skrev bare fire romaner, men de er blitt stående som noen av de viktigste som er skrevet fra det afrikanske kontinentet. «Uavhengighetens soler» som nå kommer ut er blitt oversatt til en rekke språk. Norske lesere kan ha stiftet bekjentskap med Kourouma gjennom boka «Allah skylder ingen noe».
I «Uavhengighetens soler» gir forfatteren et sterkt bilde av hva som skjer i et samfunn der gammel tradisjon og kultur rives opp med røttene av kolonimakter, og når en ny elite tar over makten etter frigjøringen. Vi ser det gjennom Famas øyne. For Fama, som er den siste gjenlevende prins i Dumbuja-stammen, er den nye tida et dundrende nederlag. Alt brister. Han klarer ikke en gang å skaffe seg en sønn - en arvtaker.
Mangelen på barn er også en tung byrde å bære for Famas kone - Salimata. Barnløse kvinner møter fortsatt fordommer og fordømmelse i flere afrikanske land. Når en fetter av Fama dør og han også tar hans enke til kone, får heller ikke hun barn. Det er likevel kvinnene som må bære den tyngste børen. Forfatteren fokuserer også på tema som knapt noen andre rørte ved da boka kom ut i 1968 - omskjæring av kvinner og voldtekt. Det er fortsatt tabubelagt mange steder.
Kourouma er en språkets mester som får fram byens lukter og bråk, den dype kløften mellom de rike og fattige, mennesker som mister fotfeste. I kontrast står landsbygda, men også der skinner uavhengighetens soler og skaper endringer. Tradisjonell tro med åndemaning, offerritualer og fetisjisme brynes mot muslimenes stadig sterkere grep. For mange betyr uavhengigheten sosialt forfall.
Boka er delt opp i tre deler. I de to første tas vi til livet i hovedstaden og i Horodugu som er Famas høvdingedømme. I den tredje delen kommer forfatteren med krass politisk kritikk av utviklingen etter frigjøringen og sine egne landsmenn. Det er særlig ettparti-systemet og den blinde lydigheten til maktmennesker forfatteren kvester. Han gjør det gjennom Fama som kastes i fangeleir med en dom på tjue år, men som frigis gjennom et amnesti fra en latterlig og ynkelig politiker.
Dette er ingen enkel bok å tre inn i. Koutouma bruker afrikanske bilder og den fortellerkulturen han selv er en del av for å få fram historien. Forlaget har valgt å ta med ganske mange ordforklaringer.
Dette er en bok som nyanserer og utdyper bildet av Afrika for en europeisk leser, og ikke minst åpner den for innsikt i hva som skjer i et vestafrikansk land som fortsatt er i brennpunktet. Her får vi den afrikanske stemmen som forteller sin historie fra hjemlandet Elfenbenskysten. Og den er fortsatt aktuell. Stemmen er utvilsomt en av Afrikas beste forfattere.