Enighet om helseagenda, uten pengeløfter
Afrika trenger ytterligere en million leger, sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere. En global handlingsplan er vedtatt for å løse helsekrisen i løpet av 10 år. En massiv økning i utdanningstilbudet og bedre lønn til helsearbeidere er påkrevd. Det er uklart hvem som vil ta milliardregningen.
I et innlegg i Dagbladet 1. november skriver imidlertid Tove Strand at ytre rammevilkår «er jo en selvsagt del av analysen» og hevder at «et av hovedpoengene i strategien er at vi i enda sterkere grad skal ta utgangspunkt i den helhetlige situasjonen samarbeidslandene befinner seg i». Dette leser jeg som positive nye signaler.
I bistandsdebatten har det til alle tider vært større eller mindre spenninger knyttet til vurderinger av indre og ytre rammevilkår. Tidligere NORAD-direktør Per Ø. Grimstad gikk, etter mitt syn, langt i å forskyve NORADs fokus bort fra ytre rammevilkår til et mer ensidig fokus på indre forhold i samarbeidslandene og relasjonene mellom giver og mottaker. Det vil derfor være positivt om det nå er grunnlag for en ny og åpen debatt om det vi litt generelt kan kalle NORADs Nord/Sør-ansvar.
Tove Strand påpeker i Dagbladet at Stortinget fastlegger norsk utenrikspolitikk og at NORAD ikke har noen egen rolle som utenrikspolitisk aktør. Dette er selvsagt riktig. Hovedansvaret for å informere og uttale seg om norsk sør-politikk og Nord/Sør-forhold ligger i Utenriksdepartementet. Hva er da NORADs rolle når det gjelder Nord/Sør-forhold?
Stortinget har uttalt seg om disse spørsmålene. På spørsmål i Stortinget om NORADs informasjonsstrategi fra representanten Hilde Frafjord Johnson i oktober 1994 svarte tidligere bistandsminister Kari Nordheim-Larsen: «Utenriksdepartementet har besluttet å overføre den delen av NORADs tidligere informasjonsvirksomhet som dreier seg om utviklingspolitiske spørsmål, om nord-sør-spørsmål og multilateral bistand til en ny informasjonsenhet i departementet».
Stortinget aksepterte denne nye rolledelingen, men ønsket ikke med det å begrense NORADs rolle til ren bistandsinformasjon. Tvert imot. I en merknad fra Stortingets utenrikskomité i forbindelse med budsjettbehandlingen (Budsjett-innst. S. nr.3 - 1995-96) i Stortinget året etter står det at flertallet «viser til at opplysningsarbeidet om nord-sør spørsmål skal bygge på et helhetlig perspektiv hvor målsettingen om å bidra til kritisk engasjement og debatt står sentralt. Et bredt og utadrettet opplysningsarbeid om grunnleggende spørsmål i nord-sør samarbeidet bør prioriteres. Dette gjelder også for opplysningsvirksomhet i NORADs egen regi».
Dette er fortsatt den sentrale politiske føringen fra Stortinget når det gjelder NORADs opplysningsvirksomhet. I utenrikskomitéens innstilling til den såkalte «bistandsmeldingen» (St.meld.nr.19, 1996-96) i 1996 understreket flertallet igjen «at informasjonsarbeidet må sees i et helhetlig perspektiv, hvor formidling av kunnskap om sammenhenger i sør-politikken og drøfting av årsakene til de globale utfordringene skal stå sentralt». Flertallet henviste «i den sammenheng» til de ovenfor nevnte merknader. I samme innstilling ble det mer generelt slått fast at «Norsk bistandspolitikk må ... sees i en bredere nord-sør politisk sammenheng, særlig knyttet til internasjonale forhold som berører økonomi, gjeld og handel». Tilsvarende føringer ble gjentatt og understreket i en rekke sammenhenger i komitéens innstilling.
Stortingets føringer på dette feltet synes ikke bare å gi NORAD en mulighet, men nærmest et pålegg om nettopp å sette bistanden inn i et helhetlig Nord/Sør-perspektiv. Det ville være nyttig om NORAD og Utenriksdepartementet - med utgangspunkt i Stortingets føringer - kunne bidra til en avklaring av hvor grensene går for NORADs rolle. Hvordan mener man at Stortingets føringer blir eller bør bli fulgt opp av NORAD?
