Erobrer verden på «statslønn»

Stadig mer offentlig bistand formidles via norske frivillige organisasjoner. Tidlig på 1990-tallet ble 16-17 prosent av all offentlig bistand formidlet via frivillige organisasjoner. I de seinere år har tallet ligget på 23-24 prosent - som betyr at hver fjerde bistandskrone fra NORAD og Utenriksdepartementet går veien om frivillige organisasjoner.
Samtidig mener enkelte, som forskeren Terje Tvedt, at statens økte bruk av frivillige organisasjoner som operatører for bistand er problematisk. Den utgjør en trussel mot de private organisasjonenes egenart og «privatiserer» norsk utenrikspolitikk. En viktig forklaring på økt bruk av frivillige organisasjoner er det store antallet krig, folkemord og forfølgelser på 1990-tallet, som har rammet millioner av mennesker. Norge har, som de fleste andre givere, valgt å bruke en stadig større andel av utviklingshjelpen til nødhjelp og humanitær bistand. Samtidig har andelene som er tilgjengelig for den mer langsiktige utviklingshjelp blitt redusert.

82 pst. vekst. Utviklingen illustreres av tall for de fem store hjelpeorganisasjonene:
Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og Redd Barna. Deres andel av den humanitære, kortsiktige bistand via Utenriksdepartementet økte fra 427 mill. kr. i 1994 til 778 mill. kr. i 1998, tilsvarende en vekst på 82 prosent. Til sammenligning vokste deres totale utenlandsvirksomhet i samme periode fra 1413 mill. kr. til 1751 mill. kr., tilsvarende 24 prosent, noe som indikerer en økende «avhengighet» av offentlige midler. Den andre faktoren er nasjonal og ligger i den erklærte politikk å skulle få mer norske varer og tjenester igjen for de norske bistandspenger. Et ledd har vært å låne ut personell til FN-organisasjoner og særlig til UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger. Flyktningerådet har stått for denne virksomheten, ofte kalt Beredskapstyrken.

65 pst. fra staten. Samlet har «de fem store» hatt et utenlandsforbruk på drøyt 13 milliarder kroner i denne perioden. Vel 65 prosent av dette er blitt overført fra den norske staten. For gjenværende 35 prosent gjelder at en del er innsamlede midler i Norge. En annen del er overføringer fra andre giverland og fra multilaterale institusjoner, først og fremt ulike FN-organisasjoner.
De fem stores andel av offentlig bistandsmidler har vokst fra 8,4 til 12,5 prosent under tiåret 1989-98, noe som tilsvarer omtrentlig samme veksttakt som for den øvrige
veksten i midler via frivillige organisasjoner.