Etiopia og Eritrea er bistands-tapere
Både Etiopia og Eritrea må tåle et kutt i bistanden på 30 millioner kroner hver. – Vi kan ikke bruke penger på land som velger å prioritere våpen og soldater, sier utviklingsministeren.
Mens bistanden til de gjenværende, prioriterte samarbeidslandene i Afrika opprettholdes på nivå med i fjor, kuttes over halvparten av stat til stat-bistanden til Etiopia og Eritrea, fra henholdsvis 55 og 50 millioner kroner til 25 og 20 millioner. Det er først og fremst de stadige krigsutbruddene mellom de to landene som er årsaken til kuttet:
- Vi har ønsket å legge press på regjeringene i Etiopia og Eritrea, å si tydelig i fra at vi synes det er uansvarlig å bruke penger på våpen og krigshandlinger når befolkningen lider. Det har vært en viktig faktor i dette bildet, sier utviklingsminister Anne Kristin Sydnes.
Nedtrappingen av den norske stat-til-stat bistand til Etiopia og Eritrea startet for et par år siden. For inneværende år ble den også nærmest halvert til et nivå på linje med hva som er foreslått for 2001. Samtidig har der vært en opptrapping i forhold til humanitær bistand. På dette området blir der ikke endringer:
- Det disse landene trenger nå er akutt hjelp til flyktninger, tørke- og krigsrammede, fremholder utviklingsministeren.
- Er utviklingen i norsk bistandspolitikk i forhold til Etiopia og Eritrea, et generelt skritt i retning av et prinsipp om å begrense bistanden til land som er i krig?
- Dette er et vanskelig område som vi må ta sak for sak. Vi må ha et pragmatisk forhold til hva slags bistand som skal gis, slik at vi i størst mulig grad når de fattigste, svarer Anne Kristin Sydnes.