Besøkte krigs- og kriserammede Tigray i Nord-Etiopia:
- Hjerteskjærende forhold
Over ett år etter undertegningen av en fredsavtale opplever den krise-rammede Tigray-regionen i Nord-Etiopia dramatisk tørke og økt underernæring. Internasjonal presse har i svært liten grad fått slippe inn for å dekke situasjonen. Sist uke fikk Norads direktør og sjefen for Norges Røde Kors besøke regionen.
– Det var hjerteskjærende. Regionen er absolutt rammet av en matkrise. Samtidig er krigens brutalitet så tydelig, sier generalsekretær i Norges Røde Kors Anne Bergh.
Det anslås at mellom 300 000 og 700 000 mennesker, både sivile og militære, døde som følge av Tigray-krigen. Enda flere har fått skader. Regionen hadde på sin side om lag 7 millioner innbyggere ved folketellingen i 2020, rett før krigen brøt ut.
I Tigray møtte Røde Kors-sjefen blant andre ofre for krigsvoldtekter.
Én av fem kvinner er underernærte
– Krigen har satt så dype spor, både fysisk og psykisk, for så mange mennesker. Hele samfunnet er preget. Man kan se det rent fysisk på folk. Det er enorme behov og en veldig lang vei tilbake, sier Bergh.
Hun forteller at det nå er store behov for mat, vann, helsetilbud og beskyttelse mot vold og konflikt. Ifølge Bergh er én av fem kvinner i Tigray underernærte, og veldig mange barn.
Røde Kors-sjefen forteller også at Tigray-krigen gikk hardt ut over hjelpeorganisasjonene i regionen og har satt dem også flere år tilbake.
– Et eksempel er at nesten alle Etiopia Røde Kors sine ambulanser ble stjålet eller ødelagt. Det er nå kun et fåtall som er operative. Også hjelpetilbudet må bygges opp igjen, sier Bergh.
Like ille i andre regioner
Bergh og Solhjell besøkte den krigs- og kriserammede Tigray-regionen i to dager under et firedagersbesøk til Etiopia sist uke. Samtidig er de store hjelpeaktørenes budskap at tørke og sult har rammet minst like ille i deler av andre regioner.
– Deler av Oromia og Amhara er hardt rammet av langvarig tørke. Det er også Afar og Somali-regionene, sier Bergh.
Gresshoppesvermer og kraftig nedbør og flom er blant problemene andre steder.
De folkerike regionene Oromia og Amhara, er også preget av fortsatte krigshandlinger, seg imellom - og mellom opprørsgrupper og regjeringshæren. Begge parter beskylder hverandre for vold og overgrep.
– Siden urolighetene brøt ut i Amhara-regionen, har Røde Kors-bevegelsen prioritert den operative responsen der, sier hun.
Varierende tilgang
Bergh opplyser at Den internasjonale rødekors- og røde halvmånekomiteen (ICRC) ikke har hatt problemer med å få tilgang til de amharisk-okkuperte områdene i Sør-Tigray. Derimot har det periodevis vært vanskelig i det enda større okkuperte området av Vest-Tigray.
De fleste av de internt fordrevne i det sentrale Tigray er fordrevet fra dette området i vest, der det fant sted flere store massakrer under Tigray-krigen. Både eritreiske styrker og amhara-militsen ble beskyldt for å stå bak slike massive overgrep mot den tigrayiske sivilbefolkningen, ifølge Human Rights Watch.
Mange amhariske bønder har overtatt de tidligere hjemmene og jordeiendommene etter at tigrayiske familier flyktet eller ble fordrevet.
– En fryktelig alvorlig situasjon
Norad-direktør Bård Vegar Solhjell frontet sammen med Bergh den norske delegasjonen til Etiopias hovedstad og Tigray, blant annet med bakgrunn i at Norad i løpet av høsten 2024 skal overta hovedansvaret for forvaltningen av Norges nødhjelpsmilliarder (til sammen 4,3 milliarder i 2024, ifølge statsbudsjettforslaget).
Bergh og Solhjell hadde blant annet møter med FN-organisasjonene OCHA og Verdens matvareprogram, i tillegg til Verdensbanken og Den internasjonale rødekors-komiteen (ICRC).
– Budskapet fra disse etterlater ingen tvil om at Etiopia befinner seg i en fryktelig alvorlig situasjon, og at det går mye dårligere enn for noen år siden. Utviklingen i Etiopia påvirker også de andre landene i regionen, sier Solhjell.
Norad-direktøren viser til at det er flere konflikter, en
mer alvorlig humanitær situasjon og en mindre gunstig økonomisk utvikling enn
hva det var for noen år tilbake.
Stor risiko for sult
– Verdens matvareprogram hadde nettopp vært i Tigray. De ville foreløpig ikke definere det som sult, men underernæring og stor risiko for sult. Organisasjonen mente at det faktisk var mer kritisk i andre regioner, sier han.
Den norske delegasjonen, som var invitert av ICRC, besøkte blant annet Mekelle, byen Adigrat og småbyen Zalambessa nær grensen til nabolandet Eritrea i nord. Disse to byene og de omkringliggende områder var under Tigray-krigen utsatt for flere store massakrer begått av eritreiske styrker.
– Adigrat er preget av krigen på ulike vis. Alt som er av langsiktige utviklingstiltak ser ut til å ha stoppet opp. Det internasjonale hjelpeapparatet er lite synlig. Krigsødeleggelser er synlig flere steder. Her er det dessuten mange krigsskadde, folk med både fysiske og mentale skader, sier Solhjell.
Utrygge på naboen i nord
Som et positivt trekk viser han til at våpenhvilen som ble innført fra og med fredsavtalen i november 2021 har holdt.
– Men folk i området, som lenge var invadert av eritreiske
soldater, er likevel utrygge på naboen Eritrea i nord, sier Solhjell.
I hovedstaden Addis møtte delegasjonen landets visefinansminister. Under besøket i Tigray, som varte i to dager, møtte
de også lederen av den midlertidige regionregjeringen i Tigray, TPLF-politikeren Getachew Reda. Sistnevnte spilte også en
sentral rolle under forhandlingene om fredsavtalen mellom TPLF og
sentralregjeringen i Addis høsten 2022.
– Jeg oppfattet ham som en leder som hadde en grunnleggende forståelse av at det beste for folk i Tigray nå er fred og utvikling, sier Solhjell.
