Etiopia – ti år siden regimeskiftet

80 prosent av Etiopias 65 millioner mennesker er bønder. Halvparten lever i konstant underernæring. For 20 prosent av husholdningene er bistandstiltak som «Food for work» eneste mulighet til å overleve. Sjøl har de ingen muligheter til å produsere mer enn brøkdeler av hva de trenger for å overleve. De har for lite jord, for dårlig jord og heller ingen penger til å kjøpe kunstgjødsel eller andre innsatsvarer for.
Bondebefolkningen i Etiopia er derfor svært sårbare for naturens luner, påpeker Verdens matvareprogram (WFP). Selv i gode år må 6-7 millioner mennesker i dette grønne jordbrukslandet ha matvarebistand (et volum tilsvarende 600 000 til 700 000 tonn mat). I år med noe tørke kan antallet raskt stige til 9-10 millioner mennesker. For inneværende år er minimum importvolum satt til 970 000 tonn.
Men selv om det kommer mat inn utenfra, er likevel ernæringssituasjonen prekær. Mens det daglige inntak av kalorier i Vesten er 2300 eller mer, er kaloriinntaket for mange i Etiopia bare 1600-1800 kalorier. Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam mente i 1995 at bare 71 prosent av landets totale kaloribehov ble fylt, og lite tyder på at situasjonen er bedret siden den gang.

Svak avkastning. Problemene med ernæring, sårbarhet og matvaresikkerhet synes både å være strukturelle og knyttet til beredskap. - Avkastningen per arealenhet har ikke økt vesentlig, selv om myndighetene de siste åra har kjørt en offensiv for økt bruk av kunstgjødsel, forteller Shukri Ahmed ved Østafrika-desken i FAO.
Han viser til at mens befolkningen i Etiopia har økt fra anslagsvis 40 millioner mennesker i 1980 til 65 millioner i dag, har det samlede dyrkede arealet med åkerland ikke økt mer enn fra omkring seks millioner hektar til kanskje sju millioner..
- Målt per hode har det dermed vært en stor produksjonsnedgang de siste 20 åra. Denne er igjen kompensert med økende matimport, enten som gaver/bistand eller på en kommersielt basis, sier FAO-eksperten.


Styre regnet. - Det viktigste er å få bedre kontroll over regnet. Vi har bygd mange nye veier på landsbygda, men fortsatt har vi stor mangel på demninger og bassenger slik at vi kan temme vannmassene og lagre vann til bruk i tørrere tider. Et annet stort problem er at jorda er utpint, og at vi har for lite jord til hver enkelt bonde, forteller Tesafye Gugussa Kassaye. Han er ansvarlig for planlegging og utvikling i Søndre Wollo, et av de mest hungerutsatte områdene i Etiopia - og kjent fra «Band Aid»-aksjonen med Bob Geldof i 1984.
Kassaye viser til at den vanlige størrelsen på en jordlapp i dette området er fire til fem mål, men noen kan så ha så lite som to til tre. Folk har dessuten lite penger. Svært få av bøndene har råd til å kunne kjøpe kunstgjødsel for å kunne øke produksjonen.
- Er værsituasjonen ekstrem, kan avkastningen bli nærmest null. Dersom det ikke er noen matvarebistand på plass, er folks eneste måte å overleve å selge eller spise de dyrene de eventuelt måtte ha, sier Kassaye.

Kjøper i Etiopia. - De etiopiske myndighetene har alltid hatt en bedre beredskap på det militære området, enn for sult og tørke, sier Lars Leander, førstesekretær ved Sveriges ambassade i Addis Abeba, som har arbeidet med bistand og utvikling i Etiopia i 14 år.
Han ser imidlertid også lyspunkter i den nasjonale og internasjonale tilnærmingen til problemet.
- Tidligere tenkte giverne alltid først på egne bønder. Nå har flere EU-land, med Sverige i spissen, begynt å kjøpe bistandskorn internt i Etiopia for å stimulere til økt innenlandsproduksjon. Tilsvarende gjelder også for landets egne myndigheter. Det er ikke lenger slik at de bare lener seg tilbake og venter på giverne. Nå kjøper de i alle fall noe fra hjemmemarkedene, sier Leander.

Bedre overvåkning. De fleste som har fulgt utviklingen i forhold til matvaresikkerhet i Etiopia, peker også på framgang når det gjelder oversikt og overvåkning. Her er både Etiopias statlige Disaster Prevention and Preparedness Commission (DPPC), så vel som ulike FN-organisasjoner involvert. Det brukes satellitter for å følge nedbør og vekst. Også gresshopper overvåkes med sikte på eventuelle mottiltak mot glupske gresshoppesvermer.
I ulike deler av landet har det også blitt etablert beredskapslagre for mat. Formålet er først og fremst å kunne starte utdeling tidligere, mens de utenlandske matgavene ennå befinner seg i skip på vei over havet.
Et annet formål er å kunne bringe forsyninger til de mest utsatte områder i god tid før de lokale lagrene går tomme. I praksis vil det si før den store regntida. Men i år skjedde dette bare delvis. Noen mil utenfor Dessie i Søndre Wollo ble 56 store lastebiler, fulle med matforsyninger, sittende fast. Transporten hadde startet for seint, og i mellomtiden hadde veiene regnet bort.

Odd Iglebæk, journalist, har i tre uker besøkt Etiopia.