Etiopia viser muskler
Etiopias militære intervensjon i Somalia er nok et dramatisk kapittel i det turbulente forholdet mellom de to landene. Stormakten på Afrikas Horn har sammensatte motiver for å sende soldater til nabolandet.
I løpet av fjorårets siste uker strømmet etiopiske tropper inn i Somalia. Den etiopiske hæren hadde små problemer med å beseire styrkene til Rådet av islamske domstoler(UIC), som i løpet av 2006 hadde etablert kontroll over store deler av Somalia. Med etiopiske jagerfly og tanks i ryggen forsøker nå en overgangsregjering, ledet av president Abdullahi Yusuf, å styre landet som de siste 16 årene har vært uten en fungerende sentralregjering.
Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Axel Borchgrevink, mener Etiopias grunner til å invadere Somalia er sammensatte.
- Problemene mellom de to landene har dype historiske røtter og naboforholdet er veldig komplekst. En viktig grunn til Etiopias invasjon denne gangen er trolig behovet for å bekjempe krefter blant etniske somaliere i Etiopia som ønsker uavhengighet, sier han.
Urolig grenseområde. Det bor i dag om lag 3,5 millioner etniske somaliere i Etiopia. I Ogaden-provinsen, som grenser til Somalia, er det flere militante grupperinger som sloss mot det de oppfatter som et påtvunget etiopisk styre. Dette grenseområdet, hvor etniske somaliere er i flertall, har lenge vært en kilde til problemer for Etiopia. I 1977 invaderte Somalia Ogaden, under påskudd av at det var en del av et stor-Somali. Det somaliske angrepet ble etter hvert slått tilbake, men uroen i området har vedvart. Det er særlig geriljagruppen Ogaden National Liberation Front (ONLF) som har vært aktiv. ONLF har hatt baser i Somalia og fått støtte av Rådet av muslimske domstoler.
- Samtidig som Etiopias invasjon har med interne forhold i Etiopia å gjøre, er det også helt klart at Etiopia har helt legitime sikkerhetsinteresser å forsvare i sine grenseområder, understreker Borchgrevink.
- Har Etiopia angrepet også fordi de ønsker å bekjempe muslimsk ekstremisme?
- Det har trolig også vært en motivasjon, ja. Det er en stor muslimsk minoritet i Etiopia og tradisjonelt har det vært et godt forhold mellom kristne og muslimer i landet. Etiopia ønsker nok ikke at radikale islamisme skal få et sterkt fotfeste i regionen.
Neppe storkrig. Etiopia er stormakten på Afrikas Horn og har lang tradisjon for å blande seg inn i hva som foregår i Somalia. Etiopierne har opp gjennom årene støttet en rekke ulike krigsherrer i Somalia og har nå bidratt til at president Yusuf foreløpig sitter ved makten. Det er helt klart at regimet i Addis Abeba ser nytten av å ha et vennligsinnet styre i det urolige nabolandet. Dette har ført til at Etiopias fiende i nord, Eritrea, også blander seg inn i Somalia. En rekke observatører og rapporter hevder at Eritrea har støttet UIC militært og økonomisk.
- Denne støttet fra Eritrea har trolig vært motivert ut fra en tanke om at enhver fiende av Etiopia er en venn av Eritrea, ideologisk har eritreerne ingenting til felles med UIC. Tanken har nok vært å binde opp så mye som mulig etiopisk militærkraft i Somalia, sier Borchgrevink.
Seniorforskeren ved Nupi mener imidlertid ikke at det sannsynlig at urolighetene i Somalia vil utløse en regional krig, slik mange har advart mot.
- For øyeblikket synes jeg det er lite som tyder på at det som skjer i Somalia vil trekke Eritrea direkte inn i en militær konflikt med Etiopia, sier han.
Maktvakuum. Etiopia og Somalia er på mange måter erkefiender, og blant somaliere flest er det lite populært med etiopiske soldater på somalisk jord. Etiopias president Meles Zenawi har allerede trukket en del av invasjonsstyrken ut av nabolandet. Han har også gjort det klart at de gjenværende vil forlate Somalia relativt raskt. Det jobbes nå intenst med å få i stand en fredsbevarende styrke bestående av soldater fra afrikanske land som kan plasseres i Somalia når Etiopia trekker seg ut. Foreløpig har kun Uganda og Malawi stilt tropper til disposisjon, men flere andre afrikanske land er i tenkeboksen.
- Det er et helt klart behov for en styrke som kan fylle det maktvakuumet som oppstår når det etiopiske styrkene eventuelt trekker seg ut. For øyeblikket er det imidlertid uklart om det finnes afrikansk vilje og kapasitet til å stable på beina en tilstrekkelig sterk styrke, sier Borchgrevink.
Han ser mange hindringer på veien mot et fredelig Somalia
- Det er store muligheter for at islamistiske grupper vil fortsette sin motstandskamp med gerilja- og terrormetoder. Det kan også tenkes at krigsherrene som dominerte Somalia i 16 år kommer tilbake for fullt. En tredje fare er at overgangsregjeringen ikke greier å styre fordi den ikke makter å bygge bro til viktige grupper eller fordi den blir ødelagt av interne splittelser, sier han.
Bistand til Etiopia og Somalia
• Etiopia har status som samarbeidsland for norsk stat-til-stat-bistand.
• Bistanden går blant annet til regionale integrasjons- og stabiliseringstiltak, tiltak for å skape godt styresett, sivilt samfunn, landbruk og hiv/aids.
• I 2005 mottok landet om lag 245 millioner kroner i norsk bilateral bistand, hvorav om lag 60 millioner kroner var humanitær bistand (nødhjelp).
• Den norske bistanden til Somalia er av svært begrenset omfang, men Norge gir finansiell støtte til enkelte tiltak for gjenoppbygging av landet etter mange år med borgerkrig. I statsbudsjettforslaget for 2007 heter det at det er vesentlig at Norge vil støtte de føderale overgangsmyndighetene i landet.