Færre flyktninger i eksil
Flere og flere land stenger nå grensene sine for flyktninger. Det har ført til en nedgang i tallet på flyktninger i eksil, men samtidig en oppgang i tallet på internt fordrevne.
I en fersk rapport fra Flyktningerådet heter det at tallet på flyktninger i eksil - totalt 12 millioner - ifølge amerikanske beregninger er gått ned med én million i løpet av 2003, og med ti millioner siden 1994.
Ifølge rapporten kan en forklaring være at tallet på aktivt væpnede konflikter i verden også har gått ned - fra 37 for bare fire år siden og til 20 i dag, fortsatt ifølge amerikanske beregninger. Men rapporten tar også tak i den manglende viljen internasjonalt til å ta imot flyktninger: «Ikke bare strammer industrilandene stadig inn sin flyktningepolitikk; også land som tradisjonelt har vist stor gjestfrihet og tatt imot hundretusener eller millioner på flukt, har i de senere år skjerpet politikken,» heter det i Flyktningerådets rapport.
Rapporten viser til at for eksempel Iran stengte grensene for afghanske flyktninger da USA høsten 2001 gikk til krig mot Afghanistan. Jordan stanset flyktninger fra Irak på grensa mellom de to landene i 2003, og Tanzania har innført strenge restriksjoner på bevegelsesfriheten til burundiske flyktninger.
Resultatet er for mange mennesker på flukt at de forblir i landet og ender som internt fordrevne. Ifølge Flyktningerådet har tallet på internt fordrevne i verden økt fra 20-22 millioner i siste halvdel av 90-tallet til 25 millioner i dag.
Utviklingen er alvorlig - flyktninger i eksil har krav på hjelp og beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon, mens internt fordrevne ikke har noe tilsvarende vern eller internasjonalt lovverk i ryggen. Hovedansvaret for internt fordrevne ligger hos myndighetene i de enkelte land - som ofte har begått overgrepene som har tvunget de internt fordrevne på flukt.