Fattige tar seg av de som har mistet alt

- Folk ble drept rundt meg. De prøvde å drepe meg også, de visste at jeg støttet Raila Odinga, sier Janet Masanga.
Fembarns moren har akkurat ankommet flyktningmottaket ved St. Stephens katedral i den vestlige byen Kisumu. Det har gått en måned siden hun og familien ble reddet av politiet og innlosjert på politistasjonen i byen Naivasha vel hundre kilometer nord for Nairobi. Først i dag kan hun føle seg noenlunde trygg. Hun er tilbake i hjembyen hun forlot for ti år siden.

- Det er tryggere her enn i et fremmed land, jeg kommer aldri til å reise tilbake, sier hun.
Masanga er langt fra alene. Lastebiler og busser fullastet med flyktninger ankommer stadig mottakssenteret. Noen har klart å få med seg noen eiendeler, en seng, en kommode, eller en madrass, andre har mistet absolutt alt.

- Så langt har vi tatt imot rundt titusen mennesker, sier Arsene Bole Odaga, en av koordinato-rene ved mottaket.
Hun forteller at flyktningene etter å bli registrert fraktes videre til landsbyene de opprinnelig kommer fra. De fleste blir godt mottatt, hevder hun
- Men det som skjer er at folk som allerede lever i dyp fattigdom blir nødt til å ta seg av men-nesker som har mistet alt. Vi kan ikke bygge et nytt Kenya på den måten. Vi trenger fordeling av ressurser, ikke forflytning av mennesker, sier hun.

Hardt rammet
Kisumu, Kenyas tredje største by, ble hardt rammet av de voldsomme opptøyene. Byen er luo-folkets hovedstad og ingen her tviler på at opposisjonsleder Raila Odinga var den egentli-ge vinneren av presidentvalget. Da valgseieren ble tilkjent Kibaki eksploderte byen. Gjenger av ungdommer gikk fullstendig amok, og brente og plyndret hver eneste bygning knyttet til kikuyu-folket som raskt ble drevet ut av byen. Samtidig mistet politiet fullstendig kontroll og åpnet ild mot stort sett alt som rørte seg. Kenyas menneskerettighetskommisjon har etablert at minst 60 personer, flere av dem kvinner og barn, ble skutt i ryggen og drept da de flyktet. Ved sykehuset behandles fortsatt over 200 sårede for skuddskader.

Situasjonen har nå roet seg, men ingen vet hva de neste ukene vil bringe. Selv om soldater nå patruljerer gatene tviler ingen på at en ny voldsbølge kan ramme byen dersom forhandlingene ikke fører frem.
- Du skaper ikke fred ved å bringe inn soldater med våpen. Den eneste løsningen er fred gjen-nom forhandlinger, sier Arsene Bole Odaga.

Ikke velkomne
USAs utenriksminister Condoleezza Rice besøkte mandag Kenya i et forsøk på å få fortgang i de Kofi Annan ledede forhandlingene mellom president Mwai Kibaki og Raila Odinga. Det internasjonale presset rettes nå i hovedsak mot Kibakis fløy, som så langt har vært lite villig til å godta en politisk kompromissløsning.

Men selv om forhandlingene skulle bringe resultater vil Kenya preges av de voldsomme opp-tøyene i lang tid fremover. Ingen av flyktningene vi møter ønsker noen gang å reise tilbake. Historiene de bringer med seg kommer heller ikke til å redusere det etniske hatet. Ved St Jo-sephs katedral blir vi fortalt om den traumatiserte kvinnen som ankom leiren med hodet av sin ektemann i en eske, om familiefaren som fra sitt skjulested i en grøft hørte skrikene fra sine to koner og åtte barn som brant til døde. Få vi snakker med har sympati for de 20 000 kikuyuene som har blitt jaget ut av byen.

- De er ikke velkomne her. Vi håper de aldri kommer tilbake, sier en hjelpearbeider.

Publisert 200208