Finnes nøkkelen i banken?
MAPUTO/OSLO (b-a): En rekke velinformerte kilder Bistandsaktuelt har snakket med tror at motivet bak drapet på Carlos Cardoso kan finnes i en av de mange skandalene som omgir Mosambiks største private bank, Banco Comercial de Mocambique (BCM).
Det er spesielt tre sett av opplysninger knyttet til BCM som kan knyttes til drapet:
1. Banken ble privatisert i 1993. En forholdsvis ukjent portugiser, António Simões, fikk kjøpe banken til ren underpris - mellom 15 og 20 millioner amerikanske dollar. Kjøpet ble i tillegg betalt med penger som Simões fikk låne av den mosambikiske statskassen.
Kort tid før han ble myrdet stilte Cardoso spørsmål i sin avis Metical til Mosambiks finansminister: Har bankens kjøper noen sinne betalt tilbake lånet?
2. Samme natt som banken ble privatisert forsvant plutselig 14 millioner dollar ut av kassen. Mistanken ble rettet mot en forretningsfamilie i Maputo, Satar-familien. Men Cardoso omtalte saken i Metical og navnga familien.
3. BCM ble senere solgt til en annen portugisisk bankgruppe, Mello. Som i sin tur solgte videre til en ny bankgruppe - BCP. Sent i fjor høst kom sjokkbeskjeden: Banken hadde gått med 127 millioner dollar i underskudd.
Underskuddet skal hovedsakelig skyldes lån som er misligholdt og som trolig aldri vil bli betalt tilbake.
Verdensbanken. Det finnes ingen oversikt over hvem som skal ha fått lånene. Men en kilde sier til det mosambikiske nyhetsbyrået AIM at det trolig dreier seg om penger fra Verdensbanken, som er blitt kanalisert gjennom BCM som lån til små og mellomstore bedrifter.
Å finne ut hvem som egentlig står bak og eier disse bedriftene ville være særdeles interessant, ifølge kilden. Spesielt fordi en rekke politikere er involvert i det private næringslivet i Maputo.
Det var nettopp dette Carlos Cardoso var i ferd med å gjøre.
Korrupsjonsmistankene er ikke blitt mindre av at det er Mosambiks tidligere statsminister Mário Machungo som i dag er president i BCM, mens visepresidenten er den tidligere finansministeren Eneas Comiche. Begge kommer fra dagens regjeringsparti.
Røde tall. Statens ansvar. BCP nekter imidlertid å ta noe som helst ansvar for misligholdte lån som ble tatt opp før 1998. Det betyr at ansvaret for å hindre at banken går overende ligger på staten, som fortsatt eier 49 prosent av banken. Mosambik forsøker nå å skaffe til sammen 80 millioner dollar, gjennom å selge statsobligasjoner.
Disse obligasjonene har en rente på rundt 20 prosent. Rentekostnadene er estimert til over 20 millioner dollar i året, noe som utvilsomt vil legge en ekstra byrde på landets fra før anstrengte økonomi.
Innenlandsgjelden har også eksplodert de siste årene. I 2000 brukte myndighetene i underkant av én million dollar til å betjene innenlandsgjelden. For i år er det budsjettert med 11,3 millioner dollar.
Men hvem i Mosambik har råd til å kjøpe statsobligasjoner for 127 millioner dollar?
Det spørsmålet stilte Cardoso like før han ble drept. Dermed satte han søkelyset på faren for at hele handelen skal bli en gigantisk hvitvasking av svarte penger. En frykt som stadig flere av giverne nå begynner å ta inn over seg.