Flere asiatiske land vil støtte sanksjoner, Kina og India velger «nøytralitet»

I Beijing sier kinesiske myndigheter at de følger situasjonen nøye. Budskapet fra Kina er å mane til beherskelse fra alle parter og hindre at situasjonen kommer ut av kontroll. Men Kina viker unna direkte kritikk av Russlands angrep på Ukraina og anklager i stedet USA og dets allierte for å forverre situasjonen.

Det kinesiske utenriksdepartementets talskvinne Hua Chunying vil ikke kalle militæraksjonen for en invasjon og mener dette begrepet er «fordomsfullt».

– Ukraina-konflikten har en veldig komplisert historisk bakgrunn og er et resultat av ulike faktorer, sa hun.

Kina: – Vi ønsket ikke det som skjedde

På en pressekonferanse torsdag avviste pressetalskvinnen imidlertid vestlige påstander om at Kina ga skjult politisk støtte til Russlands militæraksjoner.

– Vi kommer ikke til å være som USA og skaffe Ukraina store mengder militært utstyr. Russland som et mektig land trenger heller ikke at Kina eller andre land gir dem militær bistand, sa Hua.

Men la samtidig til: «Kina ønsket seg ikke det som skjedde i Ukraina i dag.»

Også regionens andre befolkningsmessige gigant, India, forholder seg nøytralt til Ukraina-krisen uttalte en talsmann for det indiske utenriksdepartementet torsdag.

Indonesia tar på sin side tydelig avstand fra det russiske angrepet og sier at det representerer et brudd på en nasjons territorium og suverenitet. Mens landets utenriksdepartement oppfordrer partene til å prioritere forhandlinger og diplomati, er det derimot ikke villig til å slutte seg til sanksjoner.

Tidligere på dagen torsdag hadde også Singapores utenriksdepartement uttalt at landet var alvorlig bekymret over å anerkjenne de to utbryterrepublikkene og at Ukrainas suverenitet måtte respekteres. Også Thailand har uttrykt dyp bekymring over den økte spenningen i regionen og oppfordre til dialog mellom partene.

– Ryster internasjonalt fundament

Japans statsminister Fumio Kishida fordømmer Russlands angrep mot Ukraina og sier det ryster fundamentet i den internasjonale ordenen.

– Den russiske invasjonen ryster fundamentet i den internasjonale ordenen, som ikke tillater ensidige forsøk på endre status quo, sa Kishida til journalister etter et møte i den japanske regjeringens sikkerhetsråd torsdag.

– Vi fordømmer Russland på det sterkeste. Vi skal koordinere vår innsats med verdenssamfunnet, inkludert USA, og håndtere dette raskt, la han til.

Sør-Koreas president Moon Jae-in sa torsdag at landet planlegger å være med på økonomiske sanksjoner mot Russland og beklaget samtidig Russlands aksjoner i Ukraina.

- Som en ansvarlig aktør i det internasjonale samfunn støtter Sør-Korea sanksjoner og vil delta i disse og andre internasjonale forsøk på å avskrekke væpnet aggresjon og bidra til å løse situasjonen på fredelig vis, sa Moon

USA får støtte til sanksjoner

Nettstedet Foreign Policy skrev tidligere i uka at Biden-administrasjonen har vært i samtaler med de sterkeste økonomiske aktørene i Asia med sikte på å få deres støtte til sanksjoner og tiltakspakker innenfor eksport-kontroll.

Ifølge nettstedet, som refererte til amerikanske diplomatiske kilder, har Washington så langt blitt lovet støtte fra Singapore, Japan og Taiwan. De tre landene er storprodusenter av viktige komponenter til databrikker og andre høyteknologiske produkter som Russland er avhengig av.

I motsetning til i en del land der Russland spiller en stor rolle på energimarkedet, leverer Russland lite energi til Sørøst-Asia, og de økonomiske båndene med de fleste av landene er beskjedne. Russland har beskjedne handelsforbindelser og kun beskjedne investeringer i regionen. Den største investeringen er i et oljefelt i Vietnam.

Innflytelse som våpeneksportør

Russlands viktigste inngangsport til innflytelse i regionen er som våpenprodusent, der landet har en dominerende rolle. Landet er en sentral leverandør av våpen til Laos, Kambodsja og Vietnam. Til vietnameserne har Russland solgt avanserte u-båter, krigsskip, kampfly og bakke-til-luft-raketter.

Ifølge en ny rapport fra FN har Russland vært den største leverandøren av våpen til regimet I Myanmar etter kuppet 1. februar 2021, blant annet med salg av kampfly, pansrede kjøretøyer og mobile luftforsvarssystemer. Også Ukraina har imidlertid eksportert våpen til Myanmar de siste årene, herunder leveranser av deler til kampfly, skip og stridsvogner.