Norge reduserer antall kvoteflyktninger til historisk bunn-nivå

FN har anbefalt Norge å ta imot opptil 5000 overføringsflyktninger, ofte omtalt som kvoteflyktninger. Dette er mennesker på flukt som ikke kan tilbys en varig løsning i landet de befinner seg, og som derfor presenteres for overføring til et tredje land.

Etter at krigen i Ukraina startet, har Norge redusert antallet kvoteflyktninger betraktelig. Norge tok i 2022 imot 3000 kvoteflyktninger, før dette ble redusert til 2000 i 2023, 1000 i 2024, 200 i 2025 og nå foreslås det å halvere dette tallet til 100.

«Sett i lys av det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet, og som er forventet neste år, foreslår regjeringen å redusere kvoten fra 500 til 100 plasser i 2026», heter det i en uttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Sjokkerende

– Dette er et helt sjokkerende lavt tall og et skammelig forslag i en tid hvor stadig flere mennesker er på flukt. Norge må ta sitt ansvar i den internasjonale dugnaden for å ta vare på flyktninger. Fjorårets forslag på 200 flyktninger var et historisk bunn-nivå på 40 år, og dette er enda verre, sier stortingsrepresentant og MDGs medlem i justiskomiteen, Julie Stuestøl, til NTB.

Ifølge regjeringen vil kuttet frigjøre 80 millioner kroner som skal brukes til andre formål i statsbudsjettet.

Egeland med klar oppfordring

– Kvoteflyktningene er mennesker med behov for ekstra beskyttelse, inkludert enslige afghanske kvinner, forfulgte minoriteter og rettighetsforkjempere som er truet der de er, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til Panorama.

– Nå er det viktig at stortingspartiene som har lovt at de vil følge FNs anbefalinger og øke antallet kvoteflyktninger til minimum 3 000 som i de siste årene før Arbeiderpartiet overtok, kjemper for dette i budsjettforhandlingen, legger han til. 

Også Redd Barna reagerer.

– Når regjeringen kutter i kvoteflyktninger, rammer det voksne og barn som allerede har mistet alt. Dette handler om barn som FN har vurdert som svært sårbare, og som nå møter en stengt dør i Norge. Det er et svik mot barns rett til beskyttelse, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Redd Barna til NTB.

Røde Kors sier de er skuffet.

– Kvoteflyktningordningen er en av svært få trygge og lovlige veier til beskyttelse i Norge for flyktninger i helt prekære humanitære situasjoner, sier generalsekretær Grete Herlofson i Røde Kors til NTB.

Ap: Må vurderes opp mot kapasitet

Ifølge regjeringen vil kuttet på 80 millioner kroner bli brukt til andre formål.

Justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen (Ap) sier antallet kvoteflyktninger vurderes i sammenheng med fordrevne asylsøkere fra Ukraina som kommer til Norge – og kapasiteten i kommunene.

– Selv om ankomstene har gått ned de siste to årene, har håndteringen av fordrevne fra Ukraina krevd stor innsats i flere sektorer og vil fortsatt gjøre det. Denne situasjonen legger press på boliger og velferdstjenester i norske kommuner. Antall overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere til Norge, og dette forslaget er på nivå med mange andre europeiske land, sier Aas-Hansen til NTB.