– FN-bistanden må evalueres

En større andel av den norske bistanden skal kanaliseres gjennom FN-systemet framover, lover den nye regjeringen. Da må også denne bistanden vurderes slik all annen bistand blir, mener Gro Brækken, generalsekretær i Redd Barna.

Publisert

- Man må se på resultater og effektivitet, og stille krav slik man gjør ellers i bistandsarbeidet. Det er helt klart at oppfølgingen av pengene til FN er altfor dårlig i dag. Det er ingen sammenheng mellom hva vi gir til FN og hvordan man følger opp pengebruken, sier Brækken.
Utviklingsminister Erik Solheim er enig i at kontrollen med FN-pengene bør styrkes.
- Vi kan ikke bare sende en feit sjekk og si takk og farvel. Korrupsjonssaken rundt Olje-for-mat-programmet i Irak viser sterkt behovet for mer kontroll av pengene i FN-systemet, sier han.

FN-begeistring. Det vekker ellers begeistring i bistandsbransjen at en større del av den norske bistanden skal kanaliseres via FN-systemet.
- Vi er veldig positive til at regjeringen sier ja til FN og nei til Verdensbanken. Det er et viktig signal at FN som redskap styrkes, sier kommunikasjonssjef Bjørn Pettersen i Norsk Folkehjelp.
Generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp er fornøyd med vektleggingen av FNs nødhjelpsfond:
- Det er viktig at Norge nå tar et økonomisk og politisk medansvar for at fondet blir så stort at det kan fungere, sier han.

«Bare smuler.» Gro Brækken er også positiv til FN-fokuset, men skuffet over at regjeringen ikke har klart å bevilge mer enn 100 millioner kroner ekstra til nødhjelpsfondet.
- Det er bare smuler i køen av utfordringer vi står over for på dette feltet, sier hun.
Karin Beate Theodorsen, nestleder i LOs internasjonale avdeling, mener også mer FN er bra, men liker ikke at det ser ut til å gå på bekostning av stat-til-stat-bistanden:
- Vi er bekymret for den bilaterale biten, spesielt når det gjelder Afrika, sier hun.

Powered by Labrador CMS