FNs høynivåuke sparkes i gang mens kriger raser – Barth Eide optimistisk
Verdensledere samler seg denne uka i New York for FNs hovedforsamling og 80-årsmarkering. Utenriksministeren tror på gode møter, tross politiske krisetider.
Samtidig ventes spørsmål som krigene på Gazastripen og i Ukraina, Palestinas status som stat og atomforhandlinger med Iran å stå på agendaen.
FNs generalsekretær António Guterres har framstått lite optimistisk før høynivåuka.
– Vi samles i turbulente – og til og med ukjente – farvann. De geopolitiske skillene strekkes ut. Friheten for straff tiltar. Planeten vår overopphetes, og det internasjonale samarbeidet sliter under press vi ikke har sett maken til i vår levetid, oppsummerte han en uke før møtet.
Fra Norge deltar statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og utviklingsminister Åsmund Aukrust (alle Ap).
I tillegg skal tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland tale for å markere at det er gått 80 år siden FN ble opprettet.
Eide optimistisk
Eide er i motsetning til Guterres mer optimistisk.
– Jeg tror det blir gode møter. Jeg tror at en erkjennelse av at ting er alvorlig, gjør at man blir mer løsningsorienterte, sier han til NTB.
Utenriksministeren understreker at toppmøtet kommer på et alvorlig tidspunkt.
– FN står i en økonomisk og politisk krise, der man ser medlemsland som bryter med helt grunnleggende regler. Russlands angrep mot Ukraina bryter med den mest grunnleggende regelen om at man ikke skal angripe andre land, og Israel bryter menneskerettigheter i Palestina hver dag.
– Samtidig ser man et kraftig fall i penger til FN og internasjonal bistand. USA har gått fra å være den største bidragsyteren til nesten ingenting. Andre land har også måttet kutte i bistand på grunn av tøffe økonomiske kår og at penger går til opprustning, legger han til.
Trump i sentrum
Trump ventes å spille en stor rolle. Han har tatt til orde for å kutte USAs støtte til FN, forlenget stansen i pengestøtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) og trukket USA ut av FNs menneskerettighetsråd og Unesco.
I tillegg har han kunngjort at USA vil trekke seg ut av Paris-avtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO). Tirsdag taler han til forsamlingen.
– Han liker hovedforsamlingen. Han liker oppmerksomheten fra andre ledere, sier tankesmia International Crisis Groups FN-sjef Richard Gowan til Reuters.
– Min mistanke er at han kommer til å bruke sin opptreden til å skryte av sine mange bragder og kanskje nok en gang argumentere for at han fortjener Nobels fredspris, sier Gowan videre.
Trump beskriver FN som en organisasjon med stort potensial, men med behov for reformer. Han har i tillegg anklaget den for å ikke hjelpe ham nok med å mekle fram fred.
– Det blir spennende å se hva han sier. Det er hans første tale til FN siden han ble gjenvalgt. Det blir nok et Maga-tungt budskap, men han inviterer nok også til samarbeid om de tingene han tenker er i USAs interesse, sier Eide.
Ingen gulrot og ingen pisk
Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan innføre sanksjoner, men rådet har vært lammet i møte med krigene i Ukraina og på Gazastripen på grunn av USA og Russlands makt til å legge ned veto på vegne av Israel og seg selv.
– FN gjør veldig godt arbeid i fredsmekling, men vi har ingen gulrøtter og ingen pisk. USA har gulrøtter og pisker, erkjenner Guterres.
Han og Trump ventes til uka å møtes formelt for første gang siden Trump igjen entret Det hvite hus.
Det er et av mer enn 150 bilaterale møter for Guterres, som har omtalt uka som «diplomatiets verdensmesterskap».
Netanyahu skal tale
Møtevirksomheten skjer idet krigen mellom Israel og Hamas har pågått i snart to år, og den humanitære krisen for den palestinske sivilbefolkningen blir stadig verre.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu – som er anklaget for og etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza – ventes å tale til hovedforsamlingen på fredag.
– Vi vil nok en gang minne verden på at denne krigen ikke vil ta slutt mens gislene stadig er på Gazastripen, sier Israels FN-ambassadør Danny Danon.
Over 65 000 palestinere er ifølge offisielle tall fra Gazas helsedepartement drept i israelske angrep, nesten 166 000 er såret. I tillegg er flere tusen mennesker savnet og fryktes å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger. Israels angrep, som har som uttalt mål å utslette Hamas, har også forårsaket en humanitær katastrofe, hungersnød og masseflukt.
FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene og menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International og B'Tselem er blant dem som har konkludert med at Israel begår folkemord på palestinere i Gaza. Israel benekter dette.
Palestina-anerkjennelse og visumnekt
Før talene begynner i hovedforsamlingen mandag, er Frankrike og Saudi-Arabia vertskap for et møte der ambisjonen er å bygge momentum for arbeidet med en tostatsløsning.
Storbritannia, Canada, Australia og Portugal anerkjente Palestina som stat allerede søndag, mens Belgia har varslet at de vil gjøre det på møtet.
Palestinas president Mahmoud Abbas vil ikke være til stede, slik han har vært før. USA er både nær alliert av Israel og vertskap for møtet, og Abbas er blitt nektet visum, noe som er møtt med omfattende kritikk i FN.
Han ventes å delta digitalt på mandagens møte og å tale via videolink til hovedforsamlingen torsdag.
– Palestina kommer til å bli den store elefanten i rommet på hovedforsamlingen, sier Palestinas FN-utsending Riyad Mansour.
Eide beskriver visumnekten som alvorlig.
– Palestina har en formell plass i FN. Om dette blir en vane, må man faktisk diskutere om man i det hele tatt kan ha FN-møter i USA. Det følger av vertslandsavtalen at USA skal legge til rette for at deltakere skal kunne reise til møtet.
Han tror formålet er å undergrave FNs arbeid mot en palestinsk stat, i og med at en rekke land i Vesten, deriblant Storbritannia og Australia, har varslet at de vil anerkjenne Palestina under FN-toppmøtet.
Neppe Ukraina-framgang
Også Ukraina-krigen, som har pågått i tre og et halvt år, står igjen høyt på agendaen. Heller ikke denne gangen ventes det å bli gjort særlig framgang.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skal snakke til hovedforsamlingen. Russlands president Vladimir Putin har ikke pleid å delta på toppmøtet.
Diplomatkilder sier til Reuters at sikkerhetsrådet ventes å holde møter om Ukraina og Gaza, og det ventes også å bli diskusjoner om Irans atomprogram.
Iran forsøker å unngå at sanksjonene fra FNs sikkerhetsråd trer i kraft igjen 28. september, og president Masoud Pezeshkian og utenriksminister Abbas Araghchi ventes begge å være til stede i New York.
