FNs havkonferanse – har mål om å snu krisen i verdenshavene

FNs visegeneralsekretær Li Junhua håper at møtene i Nice i Frankrike til uka ikke blir nok en rutinemessig sammenkomst.

– Det er fortsatt tid til for at vi kan endre kursen – hvis vi handler kollektivt, sier Junhua, ifølge nyhetsbyrået AFP. Han mener vi har en nødssituasjon i havet nå.

Hovedforhandler for Alliansen av små øystater, Angelique Pouponneau, fastslår at finansieringen til bevaring og forvaltning av hav kommer dårligst ut blant alle FNs bærekraftmål.

– Når vi har så mange andre kriser og forstyrrelser i verden, er det ikke sannsynlig at Nice vil endre status quo. Det er vanskelig å tro at landene nå vil gå langt nok i sine ambisjoner, uttaler Pouponneau til AFP.

Store utfordringer

Nasjonene som møtes på FN-konferanser, skal ta opp de store utfordringene med klimapåvirkning, tap av biologisk mangfold, forurensning og forvaltning av havområder – temaer med mye konflikt og motstridende interesser.

Målet er å kunne få fortgang i konkret handling og mobilisere de ulike land og aktører for bevaring og bærekraftig bruk av havet.

Vertsnasjonen Frankrike har klare ambisjoner og har lovet at møtet skal bli like viktig for verdenshavene som Paris-avtalen har vært for global klimahandling.

Ikke samme tyngde

De fleste land ventes imidlertid å sende ministre eller delegater på lavere nivå til UNOC-konferansen, som ikke har samme tyngde som et klima-COP eller FN-traktatforhandling. I Nice vil det ikke bli tatt juridisk bindende beslutninger.

Fra norsk side vil klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) og utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap) delta. Dessuten skal kronprins Haakon besøke Nice for å delta på markeringen av FNs internasjonale dag for verdens hav 8. juni og være til stede ved åpningen av havkonferansen 9. juni.

USAs president Donald Trump, som har uttalt at han ønsker å fremskynde gruvedrift på havbunnen i internasjonale farvann, vil sannsynligvis ikke sende en delegasjon i det hele tatt.

En Nice-erklæring

Nasjonene som er til stede, forventes å vedta en «Nice-erklæring – en støtteerklæring for større havbeskyttelse, koblet med frivillige tilleggsforpliktelser fra de enkelte regjeringene.

Greenpeace international har imidlertid kritisert erklæringen – som er avtalt etter måneders forhandlinger – som «svak» og frykter at den risikerer å gjøre Nice til «et meningsløst diskusjonsforum».

Fagrådgiver i Greenpeace, Haldis Tjeldflaat Helle, påpeker at konferansen i Nice er fristen statene selv har blitt enige om for å implementere havavtalen.

– Håpet er at 60 stater vil ratifisere havavtalen for å verne de store åpne havområdene. En ratifisering her er helt avgjørende for å nå målene i naturavtalen, sier Tjeldflaat Helle til NTB.

Moratorium for gruvedrift

Hun forteller at Frankrike, som en av arrangørene til konferansen, har som mål å få med seg deltakerlandene til et moratorium når det gjelder gruvedrift på havbunnen.

– Her vil Norge utvilsomt havne i en skvis med sine planer om gruvedrift på havbunnen. Mens stadig flere land støtter kravet om et moratorium, allierer Norge seg med Trump, som gambler med både havet og folkeretten.

– Det er bra at Norge ratifiserer havavtalen, men man må også levere på målene her hjemme. Der svikter Norge. Regjeringen har ikke engang klart å sette seg et mål for vern til havs, påpeker Tjeldflaat Helle.

Hun mener at dersom Norge fortsatt skal tas seriøst, må vi gjøre langt mer for å verne egne havområder og skrinlegge planene om gruvedrift på havbunnen.

Store utfordringer

Forskningsdirektør Marianne Olsen i Norsk institutt for vannforskning (Niva) mener FNs havkonferanse er svært viktig. Hun sier håpet er at deltakerlandene bekrefter felles oppslutning om internasjonale avtaler og forpliktelser, og får fortgang i ratifiseringen av FNs havavtale.

– Det er gjennom internasjonalt samarbeid vi kan få de store tingene til å skje. Vi har store globale utfordringer og mange prosesser som henger sammen, som klima, forurensning og biologisk mangfold, sier hun.

– Det er på vår vakt det må skje en endring, utfordringene kan ikke overlates til neste generasjon, understreker hun.

(©NTB)