FNs pengestyring 'et stort problem'
Støtten til FN må gås nærmere etter i sømmene og UDs bistandsbudsjett må reformeres. Dette var blant kravene som ble framsatt av norske utenrikspolitikere da Norads resultatrapport ble lagt fram 26. november.
- Bistandsbudsjettet er uoversiktlig og ugjennomtrengelig, sa Marit Nybakk under presentasjonen av trapporten. Samtidig som hun og andre politikere fra Utenrikskomiteen roste rapporten, krevde de at Norad og Utenriksdepartementet må endre formen på det årlige bistandsbudsjettet.
- Det må gjøres til et bedre styringsverktøy for Stortinget, sa Nybakk (Ap).
KrFs Dagfinn Høybråten mente at budsjettet er for uoversiktlig og krevende å jobbe med for politikere, men at det må også være det for fagetaten.
- Det er ikke et godt redskap for å drive målstyring, sa han.
Det er også tydelige signaler om at norsk støtte via FN og andre internasjonale organer må vurderes nærmere.
- Vi ser at den multilaterale bistanden øker. Vi må få svar om hvor effektiv den er, sa Frps Morten Høglund.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var enig i behovet for å skjerpet fokus på den multilaterale bistanden, og innrømmet at dette var et stort problem.
- Jeg er en fanatisk tilhenger av FN. Men det er også riktig at vi vet for lite om hvor effektive FN på det operasjonelle nivå. Det at FN ikke har en god nok intern revisjon er et gigantisk problem for oss når vi kanaliserer 4 - 5 milliarder kroner gjennom FN, sa Solheim.
Ingen stor politisk uenighet om norsk bistand kom fram under debatten etter framleggelsen av Norad-rapporten. Etter den utviklingspolitiske debatten i Stortinget 15. november er tilsynelatende uklarheter om regjeringens bistandspolitikk blitt oppklart.
- Det er ikke et fnugg av tvil om at Tusenårsmålene er grunnlaget for norsk bistandspolitikk. Under denne regjeringen har jeg samtidig vektlagt at det er en del nye ting som er viktig, for eksempel miljøødeleggelser, sa Solheim.