Foresatte deltar på en alternativ overgangsseremoni for jentene sine i Kisii, Kenya. På den måten tar de avstand fra kvinnelig kjønnslemlestelse, som tradisjonelt har blitt utført som en seremoni i Kenya, og som fremdeles er et problem i deler av landet.
Foresatte deltar på en alternativ overgangsseremoni for jentene sine i Kisii, Kenya. På den måten tar de avstand fra kvinnelig kjønnslemlestelse, som tradisjonelt har blitt utført som en seremoni i Kenya, og som fremdeles er et problem i deler av landet.

Kan ta 200 år å avskaffe kjønnslemlestelse

– Målet var å få en slutt på den skadelige praksisen innen 2030, men det målet vil dessverre ikke bli nådd. Noen mener det vil ta opptil 200 år, like mange år som det vil ta å oppnå likestilling mellom kjønnene, før vi lykkes. Det forteller Linda Nordby, som leder Kirkens Nødhjelps humanitære seksjon.

Publisert Oppdatert

Mer enn 200 millioner jenter og kvinner som lever i 30 land i Afrika og Midtøsten i dag, har blitt utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse, ifølge Verdens helseorganisasjon.

De fleste av disse ble utsatt for den skadelige skikken, der ytre kjønnsorgan helt eller delvis fjernes eller påføres varig skade, da de var mellom 0 og 15 år gamle. Utover de høye personlige kostnadene, beregner WHO at praksisen koster de 30 landene svimlende 14 939 milliarder kroner årlig i behandlingskostnader.

– Myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner må jobbe sammen for å få slutt på denne skadelige praksisen, mener Linda Nordby, som leder humanitær seksjon i Kirkens Nødhjelp.

Linda Nordby, leder for Kirkens Nødhjelps humanitære seksjon.
Linda Nordby, leder for Kirkens Nødhjelps humanitære seksjon.

Usikre tall

Bare i 2024 kan 4,4 millioner nye jenter og kvinner bli utsatt for kjønnslemlestelse, ifølge FN. Men tallene er usikre. 

– Vi kan dessverre ikke si noe sikkert om hvor langt vi har kommet, sier Nordby.

Hun viser til at det ikke bare er vanskelig å måle omfanget, men også utviklingen i utbredelsen over tid, på grunn av mørketall og usikre tall. 

I tillegg er det gjort relativt få studier på kvinnelig kjønnslemlestelse, og disse har funnet varierende resultater. Noen studier finner imidlertid endrede mønstre når kriser og konflikter oppstår.

– Undersøkelsene som er gjort tyder på at kjønnslemlestelse både har økt og gått ned i humanitære kriser. Det avhenger av både sted og kontekst, sier Joar Svanemyr, som er rådgiver i Fokus Kvinner og jobber med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Joar Svanemyr, rådgiver i Fokus Kvinner.
Joar Svanemyr, rådgiver i Fokus Kvinner.

Funnene i en gjennomgang av flere studier tyder på at en fordrevet gruppes praksis kan ha sammenheng med samhandlingen deres med vertsamfunnet de kommer til. Gruppens praksis kan for eksempel endres i tråd med vertsamfunnets, eller praksisen til andre grupper som er fordrevet til samme sted. Forekomsten av kjønnslemlestelse kan også forbli uendret, men måten det praktiseres på kan bli mer eller mindre skadelig. 

Uavhengig av årsaker, skjer inngrepet i flere kontekster som i dag preges av krig, konflikt og naturkatastrofer. 

– Eksempler er Somalia, Sudan, Mali, kanskje i Nord-Etiopia, Nigeria og Jemen. Men det er vanskelig å få oppdaterte tall fra disse områdene, forteller Svanemyr.

Hva må gjøres for å få slutt på praksisen?

– Det tar lang tid å endre normer og tradisjoner. Men myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner må jobbe sammen, sier Linda Nordby i Kirkens Nødhjelp.

Hun understreker at Norge har forpliktet seg til å jobbe mot kvinnelig kjønnslemlestelse, og derfor må fortsette å sikre tilstrekkelig støtte til organisasjoner som jobber med tematikken. 

– Dessverre er det fortsatt en lang vei å gå, sier Nordby.

Powered by Labrador CMS