Folkehjelpen måtte bremse
Arbeiderbevegelsens bistandsorganisasjon, Norsk Folkehjelp, har på mange måter vært «kjerringa mot strømmen» blant norske bistandsorganisasjoner de siste årene.
Organisasjonen opplevde en vekstboom på 1990-tallet, som deretter gikk over til akutte voksesmerter i form av økonomiske og administrative problemer. Fra å være «størst blant de store» har organisasjonen siden 2000 sett seg nødt til å kutte antall ansatte med om lag seksti personer - fra 205 til 145 ansatte.
- Når man forvalter så mye penger fra det offentlige og fra givere som vi gjør, er man forpliktet til å være helt sikker på at man har kapasitet til det. Vi kom til et punkt hvor vi måtte stoppe opp og se nøye på hva vi gjorde og hvor. Vi hadde tatt på oss for mye. Da bestemte vi oss for å redusere på en del områder og styrke andre, sier Finn Erik Thoresen, generalsekretær i Folkehjelpen.
Thoresen mener at det er en risiko for at bistandsorganisasjonene kan ta på seg for mye.
- Det er mange oppgaver der ute og mye penger tilgjengelig. Det er viktig å være klar over at økt aktivitet ute også krever styrking av det administrative. Det regner jeg med at de fleste store norske organisasjoner er profesjonelle nok til at de ser, sier Thoresen.
