Folkemordet i Rwanda

Det hender at opplevelser en journalist kan møte ute i felt er så rå og forferdelige at de ikke kan fortelles innenfor rammen av en reportasje, men at man søker etter litterære uttrykk for å trenge inn i de store tragediene.
En slik tragedie var folkemordet i Rwanda, og den kanadiske journalisten Gil Courtemance var der mens det skjedde. Tidligere har han skrevet flere faktabøker. Boka om Rwanda ble en roman. Det er en roman som utspiller seg rundt bassenget til hotell Mille-Collines i Kigali - hotellet der alle journalister, folk fra bistandsbransjen og andre tilreisende tar inn når de er i byen.
Et hotell som har hatt problemer med turistbesøk etter at omlag en million rwandanesere ble slaktet i folkemordet. Forfatteren bygger sin historie på det som virkelig skjedde før og etter folkemordet, og han har bevart identiteten og navnene på ledere og andre ansvarlige. Han advarer oss også mot å tro at enkelte av de voldsomme og brutale scenene i boka skyldes en altfor livlig fantasi. Tror vi ikke på historien oppfordres vi til å lese African Rights rapporten «Rwanda: Death, Despair and Defiance» (London 1995).
Advarselen er berettiget - for dette er en bok man blir opprørt og syk av å lese. De av oss som har opplevd traumene og sett haugene med hodeskaller i Kigali forstår forfatterens poeng - folkemord er ikke underholdning. I boka får vi i detalj beskrevet de frykteligste overgrep mellom hutsier og tutsier.
Det er sjelden en bok klarer å blottlegge krigens iskalde og blodige realisme så presist som det gjøres her. Vi inviteres til voldtektene, partering av mennesker, pisking og ydmykelser, ren redsel, utnytting, tortur. Leseren må lete forgjeves etter krigsromantikk. Her er ingen helter. Som en slags «parallellhistorie» følger vi forholdet mellom den kanadiske journalisten Valcourt og hans kjæreste fra Rwanda Gentille. Kjærlighetsscene mellom de to er omtrent like intense som slaktet som foregår utenfor hotellrommet. Det blir en kontrast, men det tillater også forfatteren å få fram flere nyanser i Rwandas historie og kompliserte samfunnsstruktur.
Kjærlighetsscene gir i tillegg leseren noen hete pustehull fra folkemordet. Omlag en million mennesker døde i den forbrytelsen som nå behandles av en internasjonal domstol i Tanzania. I tillegg har et annet dødelig angrep rammet Rwanda med styrke - utbredelsen av hiv/aids. Også dette problemet blir spunnet inn i historien om et vakkert land som blir rammet og ødelagt av maktkamper og katastrofer.
Som en grell kontrast til alt som foregår sitter altså utenlandske journalister, bistandsmedarbeidere, diplomater og andre rundt bassenget på hotellet med sine drinker, kvinnebekjentskaper og sladder. Dette miljøet kjenner forfatteren like godt som sin egen bukselomme, og han beskriver det med en utsøkt ironi. Flokkene på luksushotellene rundt i utviklingslandene er stort sett de samme. Dette er en vond og ærlig bok.