Folket i bølgeblikkskurene har mistet troen på regjeringen

Det er lenge siden Herriette Kikine mistet troen på politikere og deres valgløfter.
- Vi lider fortsatt. Denne regjeringen bryr seg ikke om de fattige. Den er bare til for de rike, sier den eldre kvinnen. Motorveien sør for havnebyen Durban i Sør-Afrika er hennes nærmeste nabo. På vinduet er et klistremerke: «Bolig er en menneskerett.» Kikine tror på det og på Gud. De mange tidligere partitoppene som nå er millionærer og kjører BMW, tror hun derimot ikke på.
Da folk bygde skur i dette området under apartheidtiden, var de faste i troen på frigjøring. De kalte slumområdet for «Joe Slovo» etter kommunistpartiets og geriljahærens leder. Ved det første valget gikk de mann av huse og stemte for den tidligere frigjøringsbevegelsen Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC).
Demokratiet i Sør-Afrika har nå vart i 13 år og ANC har flertall i de fleste kommunestyrer. Mange mennesker har fått det bedre. Men de fattigste i «Joe Slovo» venter fortsatt på de enkle, nye boligene som de er blitt lovet.

Lokalsamfunnet er splittet. Misunnelse, maktbegjær og uenighet preger området. ANC sentralt har satt inn store krefter for å bygge enkle hus til slumbeboerne som samler seg i klynger rundt de største byene i landet. Problemet er at lokalpolitikerne ofte ikke gjennomfører planene. Noen har fått hus, mens andre fortsatt bor i falleferdige rønner.
- De leker med oss. Vi ble alle registrert samtidig. Folk fra andre steder har fått hus her, mens de sier at jeg må flytte til et sted 30 kilometer unna, forteller Kikine.
Mens vi snakker sammen slutter flere menn og kvinner seg til samtalen og presser seg inn skuret. De samme historiene fortelles mange steder i Sør-Afrika. Naboen, Sihle Sibisi, er med i organisasjonen Abahlali base-Mjondolo som kjemper for beboerne i de «uformelle» boområdene. Huset hans lekker bestandig når det regner. Han forteller at kommunen kutter strømforsyningen fra tid til annen, og at flere skur må dele en vannkran lenger opp i skråningen.

Hvem stemte du på? - Her er det korrupsjon. Lokalpolitikerne krangler seg imellom og selger hus til folk som har gode jobber og penger, sier Sibisi og peker mot noen nye hus lenger bort i gata.
- De folkene der jobber for Toyota, de er ikke fattige.
Thandi Khumalo, som har bodd i området siden 1993, tror det er folk som jobber for myndighetene som får hus.
- En kvinne fra Cape Town har hus her. Kommunestyrerepresentanter gir hus til slektninger, forteller Khumalo.
- Rådsmennene er ikke villig til å snakke med oss. De ber oss om «leskedrikk» - det betyr at de vil ha penger under bordet, sier hun
- Da jeg dro på kommunekontoret for å klage og for å finne ut hva som skjer med husene våre, spurte de meg: Hvem stemte du på? Jeg svarte at vi har hemmelige valg. De svarte: Da får du spørre din hemmelighet om å skaffe deg hus og ikke komme til oss, forteller Kikine.

Truer demokratiet. Frustrasjonen blant de fattige i «Joe Slovo» er så stor at under lokalvalget i fjor oppfordret de folk til å la være å stemme, - for de har heller ikke tiltro til opposisjonspartiene.
- Politikerne tenker bare på oss under valgkampene. Etterpå er vi glemt, sier Sibisi.
Regjeringspartiets egne dokumenter konkluderer med at mer enn 35 prosent av befolkningen i Sør-Afrika er uten jobb, og at minst en tredjedel av befolkningen lever i fattigdom.
Biskopen i den anglikanske kirken i KwaZulu/Natal-provinsen, Rubin Phillip, mener fattigdom og mangel på utvikling er den største trusselen mot demokratiet i Sør-Afrika.
- Under apartheid ble folk frarøvet sin menneskelighet og ære, men det var også årsaken til fattigdommen. Familier brøt sammen og småsamfunn ble splittet. Dersom ikke det nye, frie Sør-Afrika klarer å forbedre de økonomiske kårene for de fattige, vil vi få store problemer. Det begynner å ulme rundt om i landet der befolkningen protesterer mot manglende boliger og vann, eller korrupte lokale myndigheter, sier biskop Rubin.

Overvåker aktivister. Faren for lokale opprør bekymrer makthaverne i Pretoria. Den nasjonale etterretningstjenesten (NIA) har flere ganger avlyttet og avhørt aktivister som har ledet protester mot mangelfull jordreform og dårlige kommunale tjenester. President Thabo Mbeki er også bekymret. Han reiser rundt i landet for å møte vanlige folk i såkalte «imbizo» - konsultasjonsmøter. Under et imbizo i Soweto tidligere i år oppfordret han folk til å presse lokalpolitikere til å levere det de har lovet.
- Dårlige kommunepolitikere bør miste jobbene sine, sa presidenten.
De fleste byrådsmedlemmer er medlemmer av regjeringspartiet, Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC). På et møte med kommunestyrerepresentanter sa han at mye av boligplanleggingen har fortsatt etter apartheid-mønster.
- Fattige folk blir fortsatt plassert i områder langt fra arbeidsplassene, sa Mbeki.
I «Joe Slovo» har de hørt slike innrømmelser før. Sihle Sibisi frykter for demokratiet.
- Makthaverne snakker om oss, men ikke til oss. De snakker om hvordan de skal hjelpe de fattige på konferanser og i flotte møter. De bør snakke med oss om det, sier Sibisi.