Fører budsjettstøtte til større avhengighet?

- Budsjettstøtte er en positiv måte å gi bistand på, men det har skapt en form for bistandsavhengighet. En betydelig del av vårt statsbudsjett kommer nå fra internasjonale donorer, og hvis de plutselig kutter, vil det være en katastrofe for landet vårt, sier sjefredaktør Robert Mihayo i den privateide avisen Business Times.

- Sovepute. Mihayo er redd for at budsjettstøtten blir en sovepute for myndighetene, slik at de ikke selv er nødt til å skaffe større inntekter. I dag er rundt 35 prosent av Tanzanias statsbudsjett giverfinansiert.
- Det bør gis like mye penger til vekstsektorene som til sosial sektor for å sikre at landet blir mer selvforsørgende. I dag skjer det ikke. Områder som landbruk og infrastruktur får for liten støtte, spør Mihayo.
- Målet må være å sikre at landet gradvis øker sin egen andel i budsjettet.

Synlig bistand. «De internasjonale giverne mener derimot ikke at budsjettstøtte gir større bistandsavhengighet.
- Nei, budsjettstøtten fører til at bistanden blir lettere synlig i landets statsbudsjett. Ved prosjektbistand blir støtten mer gjemt bort, spredt på ulike poster, deler av den framkommer ikke i budsjettet og det er derfor vanskelig for myndighetene å få samlet oversikt over mye som blir gitt, sier ambassaderåd Tone Tinnes på den norske ambassaden. Hennes oppfatning er at myndighetene har et sterkt ønske om å redusere landets bistandsavhengighet.
- Myndighetenes vesentligste inntektskilde er skatter og avgifter, og det er et pågående arbeid for å styrke skatteadministrasjonen og forbedre skattesystemet, sier Tinnes.

Mer skatt. Direktør Servacius B. Likwelile ved avdelingen for fattigdomsbekjempelse ved Visepresidentens kontor er enig i at Tanzanias skatteinntekter foreløpig er for lave til å dekke landets behov. Samtidig mener han at de ulike reformene myndighetene har satt i verk kan spille en positiv rolle på sikt.
- Det er helt klart at det er lenge igjen før skattebasen i Tanzania blir bred nok. Vi er nødt til å øke skatteinntektene, og vi har blant annet satt ned en gruppe som skal se på hvordan lokalmyndighetene skal styrkes slik at de kan samle inn skatt på en effektiv måte for så å bruke dem til beste for lokalsamfunnet.
- Det er gitt store skattelettelser til enkelte deler av industrien, blant annet gruve- og turismeselskaper. Er dette rette måten å skape inntekter til staten?
- Vi har vært nødt til å gjøre dette for å bli mer attraktiv for internasjonale investorer. Og hva kunne vi gjøre? I dag er vi ikke særlig glad for disse avtalene, men hva var alternativet? Vi har lært og vil ikke gjøre det samme innenfor områder som fisk og olje.

Luksus. Sjefredaktør Mihayo mener også at budsjettstøtte er kontroversielt på grunn av livsstilen til landets øverste ledere.
- Har du sett bilene som regjeringsmedlemmene kjører rundt i og de store husene de bor i? Når du ser denne luksusen, så skulle du ikke tro at vi lever i et av verdens fattigste land. Vi bekjemper ikke fattigdom med å bruke pengene på den måten, men å sprøyte dem inn i produktiv sektor.
- Er regjeringen for ekstravagant?
- Vi må huske på at dette ikke er midler som går direkte til et individ, men en institusjon. Et hus eller en bil er ikke for eksempel til presidenten som privatperson, men til den som er president og som leder dette landet, sier Likwelile ved Visepresidentens kontor.

Gjennom budsjettstøttegruppen er mange av de internasjonale giverne med på å diskutere myndighetenes pengebruk og prioriteringer.
- Vi er nødt til å se på totalbudsjettet, og se om den faktiske pengebruken er i tråd med de prioriteringene myndighetene selv har satt i sin fattigdomsstrategi. Men det er klart at det er forferdelig vanskelig å sette en klar grense for hvor mye vi synes er akseptabelt til for eksempel fengsel, politi og militære. I dag kan vi konstatere at en stigende andel av budsjettet går til prioriterte sektorer som helse og utdanning. Så er spørsmålet om det er godt nok. Det er det vanskelig å gi svar på, sier rådgiver Jytte Laurtsen ved den danske ambassaden.