Fra «ideell situasjon» til krigskaos

Her var det på en måte en ideell situasjon for bistandsinnsats - stor fattigdom, stor vilje til utvikling og vekst, pragmatiske myndigheter og lite korrupsjon og byråkrati. Derfor planla vi også å gjennomføre utbetalinger tilsvarende mer enn 8 milliarder kroner over en periode på sju år, bare for Etiopia.
- Men krigen har snudd opp ned på det hele. I tråd med vanlig praksis fattet Verdensbankens styre vedtak om å ikke inngå nye låneavtaler så lenge de to landene var i konflikt, fortsetter Roberts.
Tallene han legger fram viser også store reduksjoner i de avtalebeløp Verdensbanken har forpliktet seg for overfor Etiopia. I 1998, som var det virkelig store året, ble det inngått nye avtaler for hele 5,4 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 1999 var «bare» 800 millioner, og for 2000 blir det sannsynligvis ikke mer enn 100 millioner.

Ikke mindre penger ennå. - Når det gjelder de konkrete utbetalingene av penger fra Verdensbanken, først og fremst vil det si IDA-lån, er bildet her ganske forskjellig for det som gjelder for nye inngåtte avtaler. Våre netto overføringer til Etiopia økte fra tilsvarende 576 millioner kroner i 1998 til over 1100 millioner i 1999. For inneværende år ser vi ut til å komme ut på 1998-nivå. Spørsmålet er igjen hvordan krigen utvikler seg, framhever Verdensbankens representant.
Han viser til at for Eritrea er nedgangen i utbetalinger foreløpig mindre enn for Etiopia:
- Men i prinsippet er politikken den samme, så derfor er det kanskje mest et spørsmål om tid før vi ser samme mønsteret her, sier Roberts..

EU-land store i Etiopia. Den andre store multilaterale giverorganisasjonen på Afrikas Horn er EU-kommisjonen. Karl Harbo er Kommisjonens representant i Addis Abeba. Han forteller at mange EU-stater har sine største bilaterale programmer nettopp i forhold til Etiopia.
- En årsak er at dette er et stort land. En annen er at det nesten ikke var noen tosidig bistand under Derg-regimet, som varte fra 1974 til 1991. Mange givere følte derfor at det var mye som skulle tas igjen.
Eritrea var for øvrig en del av Etiopia fram til 1991, og ble formelt selvstendig i 1993.

Kan bli dyrt å stoppe avtaler. Han forklarer at EU-kommisjonen vanligvis inngår avtaler som gjelder for fem år. - Det gjør at vi ikke uten videre kan stoppe slike programmer, heller ikke når det gjelder infrastruktur eller annet som kan bli sett på som positivt i forhold til krigføringen. Det kan føre til erstatningskrav, og til at vi får store ekstrautgifter.
- Men krigen har ført til at vi har trappet ned når det gjelder bistand til budsjettstøtte. For nødhjelp har vi derimot trappet opp. Arbeidet med å inngå nye avtaler står stille, og det vil ikke skje noen vesentlig endringer på dette området så lenge krigshandlingene varer ved, sier EU-representanten.
EU-kommisjonen har i de seinere årene hatt årlige utbetalinger til Etiopia på mellom 800 millioner og 1,2 milliarder kroner. - Medlemsstatenes bilaterale overføringer kommer i tillegg, og de er i samme størrelsesorden. I forhold til direkte utbetaling av penger har krigen først og fremst medført at vi ikke har økt volumene, slik vi opprinnelig planla. Hadde vi gjennomført opptrappingene ville nok utbetalingene ha ligget 30-40 prosent høyere, enn det de gjør i dag, sier Karl Harbo.
Han regner med at situasjonen for Eritrea er noenlunde tilsvarende som for Etiopia.