– Fra skyggenes dal til en plass i solen

- Man regnet med at den nordiske modellen ikke skulle klare seg på begynnelsen av 90-tallet. Da krisene kom, måtte landene gjøre tøffe tiltak i ulike varianter. Det var harde hestekurer, men velferden overlevde. Man har klart å være kreativ i hvordan man som samfunn skulle møte utfordringene, sier instituttsjef Jon M. Hippe i Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning i FAFO.
Interessen for den nordiske modellen har vært økende internasjonalt. Forskerne har fått besøk fra flere utenlandske delegasjoner de siste par årene, blant andre den kinesiske visesosialministeren.

Samfunnsånd. Rapporten forteller om en samfunnsånd fra partene i arbeidslivet. Det norske systemet for lønnsforhandlinger er velregulert, med to år mellom hovedforhandlingene og fredsplikt i mellomtiden - i motsetning til land der streikeretten er individuell. Systemet gir forutsigbarhet for eierne, samtidig som arbeidstagerne har fordeler av en velorganisert motpart. Regjeringen har opptrådt som en buffer hvis det skulle knipe. Alle tar et ansvar for hele samfunnet og hverandres vel, ifølge FAFO-forskerne.
I dette Kardemommeby-lignende samfunnet er de raske til å påpeke:
«Man bør kanskje føye til at når partene gyver løs på hverandre i det åpne, offentlige rom, høres det ikke alltid slik ut […] Da er det nok en god regel å se på det som gjøres - ikke det som høres».

Åpen økonomi. Forskerne mener systemet har foregått i en svært åpen økonomi. I forhold til mange andre vestlige land, har de nordiske landene ført en ikke-proteksjonistisk og åpen handelspolitikk. I det minste hvis man ser bort fra landbrukspolitikken. Norge var et av de første landene i Europa til å avvikle store deler av tekstilindustrien på grunn av konkurranse utenfra.

Fleksibelt arbeidsmarked. De tillitsvalgte har hatt praktiske holdninger til bedriftens utfordringer. Det har vært lettere å si opp ansatte, blant annet på grunn av gode ordninger ved arbeidsledighet. Den nordiske utdanningssatsingen er også sentral i dette fleksible arbeidsmarkedet - med tradisjonell utdanning, etterutdanning og dokumentasjon av realkompetanse. Målet har vært å skape trygghet på egen kompetanse i en økonomi når den tradisjonelle jobbtryggheten reduseres.
Et annet element ved den nordiske modellen er viljen til å gå for sine langsiktige interesser - ikke de egne umiddelbare, kortsiktige interesser. Dette er ikke bare vist gjennom moderasjon i lønnsoppgjørene og bruken av oljeinntekter, men også ved å gå med på høye skatter for å finansiere fellesgoder som utdanning, helse og barnefamiliers kår. Det snakkes om en politisk kultur for å vise solidaritet, mener FAFO.

WASHINGTON-KONSENSUS
• En rekke tiltak for land i økonomisk krise, lansert av økonomen John Williamson og promotert av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Innebar blant annet skattereformer, handelsliberalisering og sikring av eiendomsrettigheter gjennom lover.
• Washington-konsensus er av mange etter hvert oppfattet som synonymt med nyliberalismen. Statens eneste legitime oppgave er her å sikre individets frihet, næringsfrihet og eiendomsretten. Staten skal ideelt sett ikke foreta seg noe utover dette.

Kilde: Wikipedia og «Hva er nyliberalisme?» Dag Einar Thorsen og Amund Lie, Universitetet i Oslo.