1

Barnedødelighet er kraftig redusert

Barnedødeligheten i verden er mer enn halvert siden 1990. Takket være dette overlever nå 95 av 100 barn.

I 1990 døde 12,7 millioner barn før fylte fem år, ifølge FN. I 2015 var det tilsvarende tallet seks millioner. Nedgangen kommer på tross av befolkningsvekst i mange utviklingsland.

Lungebetennelse, diaré og meslinger er de sykdommene som tar flest barneliv. Framskritt i kampen mot disse sykdommene utgjør halvparten av nedgangen i barnedødelighet.

Afrika har den høyeste barnedødeligheten, men her har også flest liv blitt reddet. Særlig etter årtusenskiftet har framgangen i Afrika vært rask, med et fall i barnedødelighet fra 153 per 1000 i 2000 til 81 per 1000 i 2013.

Kilder: «The Millennium Development Goals Report 2015», FN 2015 og WHO.

2

Vi lever lenger

Økt levealder er summen av mange helseframskritt. Globalt har forventet levealder økt med fem år siden årtusenskiftet.

Framgangen etter 2000 kommer etter at det var en motsatt utvikling på 1990-tallet. Da falt nemlig forventet levealder, på grunn av hiv/aids-epidemien i Afrika og den økonomiske kollapsen i landene som tidligere utgjorde Sovjetunionen.

En ny verdensborger født i 2015 kunne ifølge prognosene i gjennomsnitt forvente å bli 71 år. I Norge er forventet levealder 82 år. Mange mellominntektsland nærmer seg nivået i Norge og andre rike land. I Kina er forventet levealder 76 år, i Colombia 75 år og i Guatemala 72 år.

I Afrika er gjennomsnittet lavere, men kurvene peker enda brattere oppover. Forventet levealder i Afrika for nyfødte er nå 60 år. Det er ti år høyere enn i 2000.

Verdens befolkning blir også friskere. Verdens helseorganisasjon WHO beregner med sin Healthy Life Expectancy (HALE) hvor mange år vi kan regne med å få med det som defineres som god helse. Etter denne indikatoren kan alle født i 2015 regne med 4,6 år mer med god helse enn de som ble født i 2000.

Kilder: WHO Global Health Observatory data repository og World Health Statistics 2016.

3

17 millioner får effektiv hiv-behandling

Færre smittes av hiv/aids, og de som har fått sykdommen lever bedre og lengre.

Globalt får mer enn 17 millioner mennesker behandling med anti-retrovirale medisiner. Slike medisiner gjør det mulig å leve tilnærmet normalt tross infeksjonen.

Antallet nysmittede har falt markert siden den globale toppen i 1997.

Det er stadig færre som dør av hiv-relaterte sykdommer. Antallet mennesker som lever med sykdommen øker dermed år for år. Ulike forskningsmiljøer og organisasjoner oppgir ulike tall for hvor mange som årlig dør som følge av hiv-relaterte årsaker. Ifølge UN-Aids forårsaket hiv 1,1 millioner dødsfall i fjor.

For 15 år siden var behandling med antiretrovirale legemidler tilgjengelig for bare en liten andel av hiv-smittede, og kun i rike land. Nå er fordelingen mindre skjev. I dag får 53 prosent av alle voksne hiv-smittede i det sørlige og østlige Afrika slik behandling. Det tilsvarende tallet i Vest-Europa og Nord-Amerika er 59 prosent.

Kilder: «Estimates of global, regional and national incidence, prevalence, and mortality of HIV, 1980-2015: The Global Burden of Disease Study 2015» i The Lancet 2016 og UN Aids

4

Mange flere barn blir vaksinert

Verdenssamfunnet har siden årtusenskiftet satset tungt på barnevaksiner i de fattigste landene.

Bistanden til distribusjon av vaksiner ble på 13 år mer enn firedoblet – fra 7,2 milliarder kroner i 2000 til 29 milliarder kroner i 2013. Etablering av Vaksinealliansen Gavi og stor økning i pengebruken fra USA og Storbritannia var de viktigste drivkreftene. Norge har også vært en viktig støttespiller.

Meslinger hos barn er en av sykdommene som kan stoppes med vaksiner. Det er beregnet at vaksinasjon mot meslinger har bidratt til å redde 15 millioner barneliv mellom 2000 og 2013. I 2013 hadde 84 prosent av verdens barn fått de anbefalte to dosene med meslingvaksine, en økning fra 2000 da andelen var 73 prosent.

Trippelvaksinen DTP (difteri, stivkrampe og kikhoste) har lenge vært en del av standard vaksineprogrammer. 86 prosent av alle barn får nå de tre anbefale dosene. I 2000 var det 21 millioner barn som ikke en gang fikk én dose av denne vaksinen. Dette tallet var i 2015 redusert til 12 millioner.

Andelen barn som har fått de anbefalte tre dosene med vaksine mot hepatitt B økte fra 29 prosent i 2000 til 84 prosent i 2015.

Vaksinasjon mot pneumokokkinfeksjoner, som kan gi blant annet lungebetennelse, økte fra 11 prosent i 2010 til 37 prosent i 2015. Andelen som er vaksinert mot rotavirus (forårsaker diaré) økte fra 8 prosent i 2010 til 23 prosent i 2015.

Kilder: Annie Haakenstad et al.: «Vaccine Assistance To Low- And Middle-Income Countries Increased to $3,6 Billion In 2014» i Health Affairs 2016, samt Unicef og WHO.

5

Færre dør av malaria

I 2015 var det verden over mer enn 200 millioner tilfeller av malaria. Risikoen for å dø som følge av sykdommen har likevel blitt redusert med 58 prosent mellom 2000 og 2015.

Det er anslått at den globale innsatsen mot malaria reddet 6,2 millioner menneskeliv i løpet av de 15 årene.

Andelen av smittede i malariautsatte befolkningsgrupper har gått ned med mer enn en tredel.

Mer enn 900 millioner myggnett behandlet med insektmiddel er delt ut i Afrika sør for Sahara siden 2004. I tillegg til tiltak mot malaria-myggen er også bedre muligheter til å påvise og behandle sykdommen en viktig del av innsatsen mot malaria.

Kilder: «The Millennium Development Goals Report 2015», FN 2015 og WHO.

6

Mange flere behandles for tuberkulose

WHO anslår at 43 millioner menneskeliv er reddet gjennom bedre metoder for påvisning og behandling av tuberkulose mellom 2000 og 2014. Risikoen for å dø av sykdommen er nesten halvert takket være bedre behandling.

År for år reduseres dessuten forekomsten av tuberkulose gradvis. Andelen som har sykdommen er nå 18 prosent lavere enn ved årtusenskiftet.

Kilder: «The Millennium Development Goals Report 2015», FN 2015 og WHO.

7

Færre mødre dør under fødsel

Risikoen for å dø i barsel er nesten halvert siden 1990. En viktig årsak er at flere fødsler skjer med jordmor, lege eller sykepleier til stede.

Andelen gravide som får jevnlig oppfølging av helsepersonell under svangerskapet øker også. Tall for Latin-Amerika og Karibia viser at i denne regionen får nesten alle gravide oppfølging fire ganger eller mer i løpet av svangerskapet.

I flere deler av verden har dessuten antall barn født av jenter mellom 15 og 19 år gått betydelig ned. Svangerskap i ung alder gir økt risiko for helseskader hos mor og barn.

I Asia har Nepal spesielt gode resultater når det gjelder å få ned dødelighet knyttet til svangerskap og fødsel. En årsak er at myndighetene i landet har økt helsebudsjettene og prioritert familieplanlegging og mødreprogrammer. Dessuten har kvinners utdanningsnivå og yrkesdeltagelse økt.

Kilder: «The Millennium Development Goals Report 2015», FN 2015 og Susan Nicolai et al.: «Projecting progress: reaching the SDGs by 2030», Overseas Development Institute 2015.

8

Parasitter kan bekjempes

I fattige land er infeksjon av parasitter årsak til en rekke ulike sykdommer, men de kan bekjempes med målrettede tiltak.

Innvollsorm er en type parasitter som særlig skader barn. Ormene skaper infeksjoner i kroppen og svekke næringsopptaket, samt gi diare, dårlig matlyst og redusert vekst. Parasittene kan stoppes med en årlig behandling til en kostnad av mindre enn én krone per barn.

I Kenya har en nasjonal kampanje mot innvollsorm, gjennomført via skolene, gitt gode resultater. Den har gitt målbart redusert forekomst av innvollsormer hos barn, men samtidig også gitt redusert sykefravær i skolene og bedre helse generelt.

Medinaorm (guineaorm) er en annen sykdomsfremkallende parasitt. Mennesker med tilstanden dracunculiasis har fått i seg egg fra forurenset drikkevann. Inne i menneskekroppen kan ormen bli opptil én meter lang og skape smertefulle sår i huden og store plager.

WHO anslo i 1989 at nærmere 900 000 mennesker i Afrika og Asia var rammet. Nå er sykdommen så godt som utryddet.

Kilder: Amanda Glassman og Miriam Temin: Millions saved, Center for Global Development 2016, samt The Carter Center og rapporten «Investing To Overcome The Global Impact of Negelcted Tropical Diseases», WHO 2015.

9

Gratis helsetjenester i flere land

I mange fattige land er det fortsatt pasienten eller familien som må betale det meste av behandlingen ved sykdom. Plutselige, store helseutgifter kan presse enkeltpersoner og familier tilbake i fattigdom.

En rekke land bygger imidlertid ut helsetjenester som skal nå alle innbyggere med gratis eller rimelige tjenester. Mange av dem er betalt over skatteseddelen.

Thailand innførte i 2001 sitt helseprogram Universal Coverage Scheme som på under ett år ble utviklet til å nå 18 millioner mennesker som ikke var omfattet av andre offentlige programmer. Dermed ble det enklere å oppsøke behandling ved sykdom. Ifølge forskning ble folk ble friskere, sykefraværet gikk ned og barnedødeligheten sank. I 2011 var ordningen økt til omfatte 48 millioner mennesker.

Brasil, Sør-Afrika og Mexico er andre land som har kommet langt med å innføre ulike typer offentlig finansierte helseprogrammer.

Samlet pengebruk på helse øker også. Myndighetene i lav- og mellominntektsland økte helsebudsjettene med 8,5 prosent hvert år fra 2000 til 2013, og brukte i 2013 nesten 4500 milliarder norske kroner på helse.

Kilder: Glassman og Temin 2016 og «Financing Global Health 2015», Institute for Health Metrics and Evaluation 2016.

10

Flere land arbeider for å stumpe røyken

Ifølge WHO er tobakksrøyking skyld i seks millioner dødsfall globalt årlig. 80 prosent av verdens røykere bor i utviklingsland.

Stadig flere land innfører imidlertid tiltak som røykelover, kraftige advarsler på pakningene, høye avgifter, tilbud om hjelp til røykere som vil stumpe røyken eller forbud mot tobakksreklame. Mer enn halvparten av verdens land har nå innført ett eller flere av disse tiltakene.

Chile, Jamaica, Madagaskar og Surinam er blant landene som i perioden 2012-2014 innførte røykelover med forbud mot røyking på innendørs arbeidsplasser og offentlige steder. I samme periode innførte Argentina, og Mexico tilbud som skal hjelpe folk slutte å røyke, mens Bangladesh innførte høye avgifter på tobakk.

Kilder: «WHO report on the global tobacco epidemic 2015» og WHOs nettsider.