Denis Mukwege er blitt omtalt en «supermann», men for titusenvis av voldtatte kvinner er Mukwege ganske enkelt legen som reddet dem. Nadia Murad ble kidnappet av IS og brukt som sexslave, og har i ettertid gitt den forfulgte jesidi-minoriteten en sterk stemme. Nå har de sammen fått Nobels fredspris. Alle foto: NTB scanpix
Denis Mukwege er blitt omtalt en «supermann», men for titusenvis av voldtatte kvinner er Mukwege ganske enkelt legen som reddet dem. Nadia Murad ble kidnappet av IS og brukt som sexslave, og har i ettertid gitt den forfulgte jesidi-minoriteten en sterk stemme. Nå har de sammen fått Nobels fredspris. Alle foto: NTB scanpix

Derfor får Nadia Murad og Denis Mukwege Nobels fredspris

Tildeles «verdens mest prestisjefulle pris» for sitt arbeid mot seksualisert vold i væpnet konflikt.

Publisert

Fredsprisen til Nadia Murad og Denis Mukwege er en synliggjøring av hvor viktig det er å få bukt med seksualisert vold, som er blant de mest brutale våpnene som brukes i krigføring, mener flere organisasjoner.

I Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS) ble kunngjøringen mottatt med jubel.

– Nadia Murad og Denis Mukwege er vitner fra noen av de mest brutale krigshandlingene mot kvinner i verden. De fortjener anerkjennelsen for det de har gjort personlig, men de representerer også titusenvis av kvinner og jenter som har blitt utsatt for groteske overgrep, sier daglig leder i FOKUS Gro Lindstad.

I en pressemelding fra organisasjonen heter det at «kvinner og jenter er mer sårbare for kjønnsbasert vold i krig og konflikt». Lindstad peker på at voldtekt brukes som våpen for å ydmyke og demoralisere, ikke bare kvinnen selv, men også hennes familie og lokalsamfunn.

– Nadia Murad som var slave hos IS har vist oss hvordan den systematiske, seksualiserte grusomheten arter seg. Hun har også vist oss håpet og viljen til å reise seg. Ved å bruke sin stemme og sine erfaringer kjemper hun for alle ofre for folkemord og seksuell vold, sier Lindstad.

Også Flyktninghjelpen mener prisen er viktig.

– Dette er en lenge etterlengtet pris. Endelig setter Nobelkomiteen fokus på seksualisert vold, først og fremst mot kvinner og barn i krig, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland etter annonseringen av årets fredspris.

I en pressemelding fra organisasjonen heter det at Egeland foreslo Dennis Mukwege til fredsprisen første gang i 2008, etter flere besøk på Panzi-hospitalet, som han opprettet for voldtatte kvinner i Øst-Kongo.

– Med stor fare for sitt eget liv har han siden vært en utrettelig talsperson for de mest glemte og sårbare av krigens ofre. Det er gledelig at han nå deler prisen med Nadia Murad, en modig kvinne som har overlevd seksualisert vold, og tatt opp kampen for at andre kvinner ikke skal måtte gjennomgå det samme.

Egeland mener prisen kan gi et løft for vårt arbeid for ofre for seksualisert vold, som er mye mer utbredt i krig enn det folk flest vet.

– Vi må styrke det internasjonale arbeidet for å motvirke og forbygge overgrep og for å sikre at de som begår overgrepene blir stilt ansvarlig for det som er rene krigsforbrytelser, sier Egeland.

Et godt valg

Caritas Norge mener prisen er en anerkjennelse av arbeidet for fred i DR Kongo, som ikke kan komme uten at man også får bukt med den utstrakte bruken av seksualisert vold som utøves av både væpnede grupper og kongolesiske militære styrker.

– I DR Kongo brukes voldtekt som et effektivt og strategisk våpen for å destabilisere lokalsamfunn, sier Knut Andreas Lid.

Caritas Norge har over lengre tid støttet prosjekter øst i DR Kongo, der også Denis Mukwege utøver sitt medisinske virke. Flere av nødhjelpsprosjektene har vært rettet mot kvinner utsatt for vold, særlig seksuell vold. Lid mener prisen er med på å understreke betydningen av kvinners rolle i fredsbygging, men også hvilke horrible forhold mange kvinner lever under i stridsområder.

– Nobelkomiteen kunne ikke valgt et bedre år for å gi denne prisen. Det er et tiår siden Sikkerhetsrådet vedtok en resolusjon som gjorde seksualisert vold ulovlig i krig, og en pris til Mukwege og Murad er med på rette fokus mot hvordan voldtekt fortsatt brukes som et våpen, i strid med internasjonal lov, sier Lid.

Vi er stolte og ydmyke over at vi i mange år har fått mulighet til å støtte og samarbeide med Denis Mukwege

– Nobels fredspris for 2018 tildeles Nadia Murad og Denis Mukwege, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss Andersen da hun kom ut i blitzregnet på Nobelinstituttet fredag femte oktober i år.

Både Murad og Mukwege har vært sterke pådrivere for å få bukt med den systematiske voldtekten av kvinner i krig og konflikt.

– Begge har med fare for egen sikkerhet stått opp mot krigsforbrytelser, sa Reiss-Andersen og fremhevet at Mukwege har hjulpet tusenvis av kvinner med skader etter voldtekt og seksualisert vold i DR Kongo, mens Murad taler på vegne av jesidi-kvinner som har blitt seksuelt utnyttet av IS-soldater.

  • Les hele Nobelkomiteens begrunnelse nederst i saken.

Murad: IS-offeret som overlevde

Nadia Murad ble kidnappet i Nord-Irak, solgt og brukt som sexslave av IS. Da hun delte sin historie, ga Murad (24) jesidi-minoritetens overgrepsofre et ansikt.

Jesidi-minoriteten ble utsatt for massive angrep fra terrorbevegelsen høsten 2014. Det sendte titusener på flukt til, blant annet til Sinjar-fjellene. Ifølge NTB ble mer enn 3000 jesidier drept – halvparten skutt, halshogd eller brent levende. De fleste drapsofrene var menn og eldre kvinner, inkludert Murads foreldre og brødre.

Omlag 6800 jesidier ble kidnappet. Gutter ble sendt til rekrutteringsleire, jenter i stor grad til sexslaveri. 150 unge kvinner fra landsbyen til Murad ble tatt til fange og sendt til Mosul. Der skal de ha blitt slått og utsatt for grove overgrep:

– Vi var flere hundre studenter med drømmer om en jobb og en framtid. Men IS knuste de drømmene. 3500 kvinner og jenter holdes fortsatt i fangenskap, sa Murad til NTB da hun var i Norge i januar 2016.

Murad klarte etter flere forsøk å rømme i november 2014. Ett år senere fortalte hun FNs sikkerhetsråd sin historie om torturen, frykten og de grusomme overgrepene. Hun tryglet FN om å utslette IS. Motet hennes fikk medlemmene til å bryte ut i spontan applaus. Ifølge avisa The Independent gråt FNs daværende generalsekretær Ban Ki-moon da han hørte hennes historie:

– Nadia har så mye styrke, mot og verdighet. Med all rett krever hun en verden der alle barn får leve i fred.

I 2016 ble Murad FNs Goodwill-ambassadør for overlevende av menneskehandel. Med det ble hun det første trafficking-offeret som skal jobbe for verdighet for andre overlevende etter menneskehandel.

Til straffedomstolen?

Murad ble også nominert til Nobels fredspris 2016. Det året ble hun i stedet hedret med EUs menneskerettighetspris – Sakharovprisen – sammen med Lamiya Aji Bashar som kommer fra samme landsby og har opplevd mye av det samme.

– Denne anerkjennelsen av lidelsen til jesidi-kvinner og jesidi-folket er et klart budskap til terrorgruppen IS om at deres kriminelle umenneskelighet fordømmes, og at ofrene blir hedret i den frie verden, kommenterte ifølge NTB Murad da.

Ett av Murads mål har vært å ta saken til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, noe menneskerettighetsadvokaten Amal Clooney ønsket å bidra til. Ifølge NTB representerer Clooney nå flere ofre for voldtekt og kidnapping gjennomført av IS. I september vedtok FNs sikkerhetsråd å etablere et granskningsutvalg som skal samle inn bevis for IS’ overgrep mot jesidiene.

– Det er et viktig skritt på veien mot rettferdighet at ofrene endelig skal få oppleve at sakene kommer for retten, uttalte Clooney til BBC. Men hun understreket at det fremdeles gjenstår mye før de når målet.

De blir i så fall de første som på vegne av jesidiene går til sak mot IS for folkemord, seksuelt misbruk, slaveri og menneskehandel. Etter offentliggjøringen av fredsprisen fredag publiserte Nobelinstituttet et kort intervju med Murad. Der sier 24-åringen at prisen vil gi en stemme til alle kvinner som er utsatt for seksuell vold mange steder i verden.

– Jeg håper at prisen kan føre til at folk aksepterer hverandre selv om de har ulik religion og at de kan leve i fred med hverandre, og at den vil bringe rettferdighet til kvinner som har lidd som følge av seksuell vold, sier Murad ifølge NTB.

Mukwege: En «supermann» for voldtatte

Den brutale krigen i DR Kongo har gått særdeles hardt ut over kvinner. Voldtekter er blitt et våpen i seg selv, en svært effektiv krigsstrategi som driver folk på flukt, ødelegger psyken deres og fører til at hele samfunn går i oppløsning. Denis Mukwege er blitt omtalt som «en supermann» og en helt, men for titusenvis av voldtatte kvinner er Mukwege ganske enkelt legen som reddet dem.

– Voldtekter skjer systematisk. Det er en stor tragedie, sa Mukwege da NTB intervjuet ham i 2013.

Krigen i det svært ressursrike Kongo har vært kalt Afrikas verdenskrig. Det startet med massakrene på rundt 800 000 mennesker i Kongos naboland Rwanda i 1994, men brutaliteten var ikke over da gjerningsmennene flyktet til nabolandet. I dag kjemper ulike grupper om kontrollen over landets svært verdifulle naturressurser.

Den norsk bistandsorganisasjonen Join good forces har i flere år samarbeidet med Dr. Denis Mukwege og Panzi-sykehuset. Blant annet har organisasjonen utdannet flere leger ved sykehuset med norske og britiske bistandskroner.

– Vi er stolte og ydmyke over at vi i mange år har fått mulighet til å støtte og samarbeide med Denis Mukwege. Dette er en mann som skaper fred på grasrotplan og som utsetter seg selv for stor fare i sin tjeneste for å lindre nød. Som en sterk talsmann har han gjort verden oppmerksom på den enorme urett som rammer kongolesiske kvinner, sier daglig leder Fred Håberg.

Han påpeker at den 20 år lange borgerkrigen i Øst-Kongo regnes for å være den mest dødelige siden 2. verdenskrig.

Mer enn fem millioner mennesker døde, og over 2,9 millioner er nå internt fordrevet. I tillegg har altså titusenvis av kvinner og barn fått sine liv ødelagt gjennom brutale voldtekter. Mange av disse er hjulpet tilbake til livet gjennom arbeidet til Denis Mukwege, påpeker Håberg:

– Siden vi startet arbeid i DR Kongo har vi hjulpet mer enn 30 000 voldtatte kvinner og barn med livreddende hjelp, medisinsk støtte og hjelp til å leve livet videre. Dette har vært mulig gjennom den fantastiske innsatsen til lokale samarbeidspartnere og deres nettverk. Det er de som risikerer sine egne liv ved å krysse frontlinjer for å nå fram til ofrene.

40 000 har fått behandling

Mukwege var på operasjonssalen da han fikk Nobel-nyheten. Bilder fra Kongo viser jubelscener etter at det ble offentliggjort at gynekologen vil få Nobels fredspris.

– Jeg var inne på operasjonssalen da det plutselig ble masse bråk utenfor. Så kom noen plutselig inn og ga meg nyheten, sier Mukwege til VG.

Det var tilfeldigheter som førte til at Mukwege ble en av verdens ledende voldtektseksperter. I 1999 ble en kvinne brakt til sykehuset, som han hadde bygget av utrangerte telt i Bukavu. Kvinnen hadde store skader etter å ha blitt gjengvoldtatt og deretter skutt gjennom lår og kjønnsorganer.

Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, har over 40 000 kvinner fått behandling ved Panzi-sykehuset hans i Bukavu. Mange har blitt utsatt for gjengvoldtekter mens familien har vært tvunget til å se på. Kampen for de voldtatte kvinnene er ikke ufarlig for Mukwege selv heller. I 2012 unnslapp han så vidt et attentat da hjemmet hans ble angrepet og døtrene hans tatt som gisler, ifølge NTB.

På sykehuset arbeider Mukwege 18 timer per dag og opererer rundt ti kvinner om dagen. Han sier han får nær kontakt med kvinnene, men ofte er historiene de forteller så grusomme at han må overlate den psykososiale biten til andre. Den kjente fistula-legen, som blant annet ble hedret med Sakharov-prisen i 2014, sier det verste er å fortelle noen av ofrene at de ikke har noen framtid:

– Å skulle fortelle en 12-14 år gammel jente at hun ikke kan få barn og at underlivet hennes er så ødelagt at hun må gå med pose på magen resten av livet, er grusomt.

Powered by Labrador CMS