Skaddebæres bort etter etluftangrepiden opprørskontrollerte byenDouma,nordøst forhovedstadenDamaskusi Syria 21. januar2015.«President Bashar al-Assads styrker har bevisst angrepet sivile i opposisjonskontrollerte områder. Regimets vilkårlige krigføring har gjort livet uutholdelig for sivile», mener HRW som hevder menneskerettighetssituasjonen i landet er en direkte årsak til krisen. Foto: Sameer al-Doumy / AFP / NTB Scanpix

– Verdens kriser utløst av rettighetsbrudd

Barack Obama, Xi Jinping og Bashar al-Assad får krass kritikk når Human Rights Watch oppsummerer rettighetssituasjonen i verden. Framveksten av Islamsk Stat er en av krisene som er utløst av brudd på menneskerettighetene, hevder organisasjonen i sin «World Report 2015».

Publisert

Menneskerettighetene

  • Ideen om visse universelle og ukrenkelige rettigheter fikk sitt nasjonale gjennombrudd med den amerikanske uavhengighetserklæring av 1776, den franske revolusjonserklæring av 1789, samt en rekke etterfølgende forfatninger, bl.a. Norges Grunnlov av 1814. De internasjonale avtaleverkene er i stor grad inspirert av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948.
  • I henhold til de fleste menneskerettighetskonvensjonene skal menneskerettighetene sikres for alle mennesker innenfor statens jurisdiksjon.
  • Kun stater har forpliktelser etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Ikke-statlige aktører kan følgelig ikke bryte menneskerettighetene formelt sett. Ikke-statlige aktørers ansvar må reguleres på annen måte, for eksempel gjennom nasjonal lovgivning og straffeforfølging.
  • Menneskerettighetene gjelder i utgangspunktet alltid. I flere konvensjoner er det imidlertid gitt adgang til å fravike enkelte menneskerettigheter i nødssituasjoner, f.eks når det er erklært unntakstilstand. De viktigste integritetsrettighetene, som retten til liv, restriksjonene på dødsstraff, forbudet mot tortur, forbudet mot slaveri, forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, rase, religion eller språk, kan man imidlertid aldri fravike. Disse rettighetene er absolutte og kalles gjerne ufravikelige menneskerettigheter.
  • Menneskerettighetene gjelder altså også i væpnede konflikter. Dette fører til at begrepet menneskerettigheter ofte blandes sammen med begrepet internasjonal humanitær rett. Dette er imidlertid to forskjellige disipliner innen folkeretten, selv om det selvsagt er berøringspunkter. Humanitær rett regulerer hovedsakelig de folkerettslige reglene som gjelder i ulike former for væpnede konflikter. Den inneholder blant annet regler om hvordan de væpnede styrker skal opptre, både overfor andre soldater, men ikke minst overfor sivilbefolkningen i det området hvor konflikten foregår. Det sentrale er at sivilbefolkningen og andre beskyttede personer, eksempelvis krigsfanger og Røde Kors personell, skal behandles humant, derav navnet humanitær rett.
  • Etter folkeretten har kun individer internasjonalt straffeansvar. Straffeansvaret er normalt begrenset til brudd på den internasjonale humanitærrett, selv om fagmiljøene også diskuterer hvorvidt andre forbrytelser etablerer internasjonalt straffeansvar. Mens statene påtales av menneskerettighetsdomstoler, påtaler altså internasjonale straffedomstoler kun individer.

Kilde: Utenriksdepartementet

– Det er et enormt problem at myndigheter i mange land ignorerer menneskerettighetene for å svare på alvorlige sikkerhetsutfordringer, var budskapet fra Human Rights Watch´ direktør Kenneth Roth under lanseringen av organisasjonens årsrapport i Beirut i dag.

I den 656 sider lange «World Report 2015» analyseres menneskerettighetspraksisen i mer enn 90 land. Direktør Roth understreket at menneskerettighetsbrudd har spilt en vesentlig rolle for å fyre opp mange av de krisene vi ser i verden i dag.

– Å beskytte menneskerettighetene og sikre demokratisk ansvarlighet er nøkkelen til å løse krisene, sa Roth under fremleggelsen på Riviera Hotel. Han trakk frem Syria og Irak som brennhete eksempler.

– IS har ikke oppstått ut av intet

HRW mener fremveksten av Islamsk stat (IS) er blant de globale utfordringene som er utløst på grunn av klare menneskerettighetsbrudd. I rapporten poengteres det at IS og terrororganisasjonens oppslutning ikke har «oppstått ut av intet». HRW trekker fram flere viktige faktorer:

  • Sikkerhetstomrommet som oppsto etter den amerikanske invasjonen av Irak.
  • Den sekterisk volden og den undertrykkende politikken ført av myndighetene i Irak og Syria.
  • Det internasjonale samfunnets likegyldighet til situasjonen.

«Mens statsminister Haider al-Abadi i Irak har lovet en mer inkluderende form for styresett enn sine forgjengere, er regjeringen fortsatt primært avhengig sjiamilitsgrupper for å regjere. De utfører drap og rensing av sunnimuslimske sivile ustraffet. Regjeringsstyrker angriper også sivile og befolkede områder. Å reformere et korrupt og utnyttende rettsvesen, og avvikle et sekterisk styresett, så sunnier også føler at Irak er deres land, vil være minst like viktig som militære aksjoner for å stoppe IS´ grusomheter. Men al-Abadi har så langt ikke klart å gjennomføre nødvendige reformer», heter det i HRW-rapporten.

I Syria, har president Bashar al-Assads styrker bevisst og ondskapsfullt angrepet sivile i opposisjonskontrollerte områder. Regimets vilkårlige krigføring har gjort livet nesten uutholdelig for sivile, mener HRW:

«Likevel står FNs sikkerhetsråd i stor grad og følger med fra sidelinjen, fordi Russland og Kina bruker sin vetorett for å stanse en enhetlig innsats for stoppe blodbadet. USA og deres allierte har tillatt at militære aksjoner mot IS overskygger arbeidet med å presse Damaskus til å stoppe overgrepene. Denne selektive tilnærmingen til problemet gjør at IS kan rekrutterere nye tilhengere ved å fremstille seg selv som den eneste gruppen som er villig til å stå opp mot Assads grusomheter».

– Ignorerer menneskerettighetene

En tilsvarende dynamikk utspiller seg også i Nigeria, mener organisasjonen, og trekker frem den militante islamistiske gruppen Boko Harams gjentatte angrep på sivilbefolkningen; med bomber rettet mot store folkemasser på markeder, i moskeer og på skoler, samt bortføring av hundrevis av jenter og unge kvinner. Også der står menneskerettighetsspørsmål sentralt i konflikten:

«Nigerias hær har ofte reagert med lite effektive metoder. De har anholdt hundrevis av menn og gutter mistenkt for å støtte Boko Haram. Hæren har misbrukt og til og med drept noen av dem. Dersom myndighetene skal vinne befolkningens tiltro må de ha en gjennomsiktig etterforskning, stoppe overgrep fra militære og straffe lovbrytere», skriver HRW. Det har ikke nigerianske myndigheter maktet så langt, mener organisasjonen.

HRW mener tendensen til å ignorere menneskerettigheter i møte med sikkerhetsutfordringer verden over viser hvordan menneskerettigheter er under sterkt press i en lang rekke land:

«I alt for mange land har regjeringer og sikkerhetsstyrker svart på reelle eller antatte terrortrusler med en undertrykkende politikk. Det driver fram nye og eskalerende kriser», mener Human Rights Watch og trekker frem hvordan myndighetene i land som Kina, Egypt og Kenya har håndtert kriser det siste året.

– Må vise vei ut av krisene

Men menneskerettsorganisasjonen poengterer at det også i land som USA og Frankrike har vært svake kår for menneskerettighetene den siste tiden:

Da USAs senatskomité kom med en fellende rapport om CIAs bruk av tortur, sa president Barack Obama at ingen skal bruke tortur under hans kommando. Men USAs regjering nektet samtidig å undersøke, langt mindre straffeforfølge de som beordret torturen:

 «Ved å fravike sin juridiske plikt gjør Obama det mer sannsynlig at fremtidige presidenter vil behandle tortur som et politisk spørsmål i stedet for som en forbrytelse. Den feilen svekker amerikanske myndigheters evne og muligheter til å legge press på andre land til å straffeforfølge sine torturister», mener Human Rights Watch.

– Å møte sikkerhetsutfordringer handler ikke bare om å stagge farlige individer eller strømninger, men også å gjenoppbygge det moralske grunnlaget til den politiske og sosiale orden, sa direktør Kenneth Roth i Beirut:

– Noen regjeringer gjør den feilen å se menneskerettighetene som en luksus som gjelder under mindre harde tider, i ikke som et viktig kompass for politisk handling. I stedet for å betrakte menneskerettighetene som et gnagsår, ville det vært lurere om politikere over hele verden anerkjenner menneskerettighetene som en moralsk guide som viser vei ut av krise og kaos.

Powered by Labrador CMS