Nederlag for USA om klasevåpen

USA ville svekke det internasjonale forbudet mot klasevåpen, men et femtitalls land satte føttene ned under forhandlingene i Genéve.

Publisert

Klasevåpen

Klasebomber eller klaseammunisjon er eksplosive våpen som i sin tur skyter ut en rekke mindre eksplosiver: et cluster (klase) av små bomber.

Siden klasebomber sprer mange små eksplosiver over et relativt vidt område, representerer de en stor risiko for sivile, både under angrep og i ettertid. I et tidligere konfliktområde kan ueksploderte småbomber drepe eller skade sivile i lang tid etterpå.

Produksjon, lagring, eksport og bruk av klasevåpen er forbudt i henhold til klaseammunisjonskonvensjonen, som trådte i kraft i 2010. Konvensjonen ble undertegnet i Oslo i 2008, etter en prosess der Norge var initiativtaker.

Konvensjonen er undertegnet av 111 stater og ratifisert (gjort bindende) av 66.

Bistandsaktuelt skrev i forrige uke at USA ønsket å regulere klasevåpen gjennom et tillegg til konvensjonen om konvensjonelle våpen.

Over femti stater gikk imot forslaget, ført an av Norge, Østerrike og Mexico. De mener det amerikanske forslaget ville svekke forbudet mot klasevåpen som allerede finnes i klasevåpenkonvensjonen, og i praksis åpne for mer bruk av våpnene.

Les også: Harde forhandlinger om klasevåpen

Svakere regulering

Klasevåpenkonvensjonen er støttet av 111 land, men store land som USA, Russland, Kina, India og Israel har ikke skrevet under på den.

USAs forslag ville innebære en svakere regulering av klasevåpen enn det denne konvensjonen legger opp til. Den amerikanske regjeringen har argumentert med at dette er nødvendig fordi forbudet mot klasevåpen ikke har tilstrekkelig internasjonal støtte, mens konvensjonen om konvensjonelle våpen er støttet av alle de viktigste produsentene av klasevåpen.

Folkehjelpen jubler

- Norsk Folkehjelp har støttet det internasjonale forbudet mot klasevåpen og jobbet hardt for at USA ikke skulle vinne fram under forhandlingene i Geneve. Dette er en stor seier for det internasjonale forbudet mot klasevåpen og en ytterligere styrking av klasekonvensjonen, sier kommunikasjonssjef Tor-Henrik Andersen i Norsk Folkehjelp i en pressemelding.

Møtet i Genéve setter sluttstrek for fire år med forhandlinger. Grethe Østern, rådgiver i Norsk Folkehjelp, er blant dem som har fulgt forhandlingene i Genéve.

- Dette var ikke et diplomatisk spill. Det handlet om å redde et stort antall liv. Avvisningen av svakere standarder viser at små og mellomstore stater i samarbeid med FN, Røde Kors og sivilsamfuinnet kan sette dagsorden i internasjonal politikk, mener Østern.

Powered by Labrador CMS