- Skjerp eksportreglene for norske våpen

I 2008 eksporterte Norge krigsmateriale for 4,2 milliarder kroner. Selv om det norske regelverket skal forhindre at norske våpen selges til land i krig eller land som bryter menneskerettighetene, finnes det betydelige smutthull. Det kommer fram i rapporten ”Norge – en krigsprofitør?” som ble presentert tirsdag.

Salg til Saudi-Arabia

– Norge selger betydelige mengder militærutstyr til Saudi-Arabia, til tross for at landet har blitt kritisert for å bryte menneskerettighetene. Det er også påvist indirekte salg til land som Israel og salg til bruk i den folkerettsstridige angrepskrigen i Irak via våre Nato-allierte. Norge har i dag få muligheter til å vite hva norske våpen blir brukt til, derfor må Regjeringen innføre sluttbrukererklæring på alt salg av militært materiale, sier Hilde Wallacher, forsker i PRIO og forfatter av rapporten.

Men en sluttbrukererklæring er ikke nok. Ifølge rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp og Changemaker, er det avgjørende at erklæringen er konkret, anvendes konsekvent og ledsages av effektive oppfølgingsmekanismer. Rapporten foreslår derfor at en sluttbrukererklæring bør inneholde:

1) Nøyaktig beskrivelse av varens natur, mengde og verdi.

2) Sluttbrukerens identitet, verifisert via offisielt stempel, underskrift eller ved annen passende metode.

3) Informasjon om hvor og hva produktet skal brukes til.

4) Informasjon om hvordan produktet skal fraktes og hvilke transittland det eventuelt skal innom.

20 prosent

Norge krever i dag sluttbrukererklæring i rundt 20 prosent av tilfellene. Alt salg til Nato-allierte eller land i Norden skjer uten krav til en slik erklæring og er basert på tillit. I Soria Moria II-erklæringen fra 2009 forplikter imidlertid regjeringen seg til å ” innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO”. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Gry Larsen (Ap), takket tirsdag for rapporten, samtidig som hun understreket at regjeringen allerede har startet arbeidet med å få til en felles norm i Nato.

– Vi har tatt opp spørsmålet med Natos generalsekretær, og er en aktiv pådriver for å få til en felles norm blant våre allierte. Men jobben er ikke gjort i en håndvending. Eksportkontroll blir av mange land sett på som et nasjonalt ansvar, og det er veldig ulik praksis mellom land, også mellom de allierte, sier hun til Bistandsaktuelt.

I følge Larsen er det imidlertid uaktuelt å legge geografiske begrensninger på hvor allierte kan bruke norske våpen.

– I en allianse er solidaritet og tillit avgjørende. Å få på plass et system hvor vi legger begrensninger på alliansen vil bli ekstremt krevende, sier hun. 

– Hvorfor kan ikke Norge gå foran ved å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, uavhengig av hva NATO foretar seg?

– Vi går foran. Vi har et av de strengeste regelverkene i verden, og har løftet spørsmålet fram for NATO. Så vidt jeg vet har ingen andre gjort dette før oss. Norge er aktive i Arms Trade Treaty og skal i april arrangere en konferanse sammen med UNDP om væpnet vold og utvikling. Samtidig er målet vårt å få på plass en sluttbrukererklæring som skal gjelde for alle land, sier hun.

– Ikke imponert

Wenche Fone, utviklingspolitisk leder i Kirkens Nødhjelp var ikke imponert etter å ha hørt statssekretærens innspill under fremleggingen av rapporten tirsdag.

­– Regjeringen snakker mye om internasjonalt samarbeid, men vi trenger modige land som er villige til å gå foran. Vi tror Jonas Gahr Støres legitimitet vil bli styrket dersom han møter opp i Nato med en ferdig norsk sluttbrukererklæring som skal gjelde for alle. Kirkens Nødhjelp arbeider i land med de verste konfliktene i verden, og vår frykt er at norske våpen skal bidra til slike konflikter, sier hun.