Friv.org. gir 38 pst. til MUL

Det er de 48 fattigste landene i verden, det såkalte MUL-området, som nå trenger mest hjelp. Prinsippet er ettertrykkelig fastslått av FN en rekke ganger. Likevel sakker MUL-landene sørgelig akterut i kampen om internasjonale bistandsmidler.
Selv om Norge ligger på topp internasjonalt i andelen av bistand som går til de fattigste landene, er det også i norsk bistand en negativ tendens: Årets statistikk viser at MUL-landene i fjor fikk 207 millioner kroner mindre fra NORAD enn i 1998. Totalt fikk MUL-landene 1,76 milliarder kroner i bilateral bistand i 2000.

Kritikk. Tendensen er blitt kraftig kritisert av blant andre leder i utenrikskomiteen, Einar Steensnæs (KrF). Til Aftenposten sier Steensnæs at nedgangen forsterkes av at regjeringen nedprioriterer de frivillige organisasjonene, og heller gir mer til FN-organisasjonene.
Han mener at nedgangen i støtten til MUL-landene blant annet kan forstås på bakgrunn av at flere prosjekter som organisasjonene hadde i disse landene måtte avvikles på grunn av kutt i friv.org-bevilgningene.
- Dette er en antagelse, men vi vet jo at de store organisasjonene i vesentlig grad retter sin innsats mot MUL-landene, sier Steensnæs til Bistandsaktuelt.

En tredel til MUL. Bistandsaktuelt har imidlertid gjort beregninger som viser at de frivillige organisasjonene ikke er mer «MUL-vennlige» enn norsk langsiktig bistand for øvrig.
Et regnestykke som tar utgangspunkt i støtten som de private organisasjonene mottar fra NORAD til langsiktig bistand (dvs. at nødhjelp ikke er inkludert, red.anm.), viser at organisasjonene samlet sett bruker mindre penger i MUL-land enn NORAD gjør totalt.
I fjor kanaliserte NORAD totalt 1,3 milliarder kroner gjennom frivillige organisasjoner, samt forskningsstiftelser. Av dette gikk 514 millioner, eller om lag 38 prosent, til MUL-land. (I tillegg kommer uspesifiserte regionalbevilgninger på rundt 265 millioner kroner, hvorav drøyt en tredel trolig havner i MUL-området.)
Til sammenligning går 47 prosent av NORADs totale budsjett på 3,7 milliarder kroner til verdens fattigste land. Trekker man fra friv.org.-bistanden, blir prosenten enda høyere, om lag 52 prosent.

Størst gir mest. Fersk statistikk viser også at blant de ti største mottakerlandene av langsiktig friv.org.-bistand er kun to MUL-land: Bangladesh på en femteplass og Zambia på sjuendeplass. Øverst på tabellen troner Nicaragua, Sri Lanka, Det palestinske området og Guatemala. Ingen av disse fire tilhører de aller fattigste landene.
Variasjonene mellom de ulike frivillige organisasjonene er imidlertid store. Tall fra 2000 viser at de ti største organisasjonene samlet bruker over halvparten av støtten fra NORAD til langsiktig bistand i MUL-land, langt mer enn gjennomsnittet for alle organisasjonene.
Best ut på statistikken kommer CARE Norge, med om lag 64 prosent. Norsk Folkehjelp ligger hakk i hæl, med 58 prosent. Tredje best i MUL-klassen er Redd Barna med 52 prosent.
- Dette er resultatet av en bevisst politikk. Vi fokuserer på å jobbe i de fattigste landene, og bruker UNDPs indeks som et av kriteriene for hvilke land vi skal arbeide i, sier generalsekretær i CARE Norge Stein Støa.
De største prosjektlandene for CARE Norge er Niger og Mali.


Retningslinjer uten effekt? Støa er ikke overrasket over at organisasjonene totalt sett kommer dårligere ut på statistikken.
- Dette vitner om at retningslinjene fra NORAD og Utenriksdepartementet ikke har den effekten som man tilstreber. Da må man kanskje gå inn og se på definisjonen for bruken av rammebevilgningene. Myndighetene og organisasjonene må sammen stake ut en kurs for at midlene skal få større effekt, spesielt innenfor MUL-området, fremholder han.

Nederst. Lavest blant de ti organisasjonene ligger FORUT, en organisasjon med tilknytning til avholdsbevegelsen. Bare 16,7 prosent av pengene organisasjonen får fra NORAD havner i MUL-området.
- Vi har konsentrert oss om noen få utviklingsland de siste 15 årene, hvor Sri Lanka er det desidert største, sier generalsekretær i FORUT Terje Heggernes. Han føler ikke den dårlige plasseringen på statistikken som en belastning.
- Vi er opptatt av å gjøre en god jobb der vi er. Sri Lanka er et prioritert land, der vi er den største norske organisasjonen, sier han.

- Rimelig fornøyd. - Vi ønsker å fokusere mer på de fattigste landene, men må vel si oss rimelig godt fornøyd med at nærmere 40 prosent av bistanden gjennom frivillige organisasjoner går til MUL, sier statssekretær Sigrun Møgedal. - Men det er kjempeviktig at debatten her ikke bare dreier seg om pengevolum. Det er også viktig at bistanden er vinklet mot fattigdomsbekjempelse i hvert enkelt land, understreker hun.

MUL-føringer. Når de nye retningslinjene for frivillige organisasjoner kommer på plass, vil deler av statsstøtten gis over en «global bevilgning». - Her kommer vi til å godta spredning, og ikke stramme inn mer mot MUL-landene, sier Møgedal. - Men for det øvrige langsiktige samarbeidet med frivillige organisasjoner kommer vi til å legge føringer med et tettere fokus på MUL, slik det gjelder for hele den norske bistanden, fremholder hun.
- Statistikken viser at de større organisasjonene er mer MUL-vennlige enn gjennomsnittet?
- Først og fremst er det slik at de spesialiserte bistandsorganisasjonene ut fra sin egenart har et MUL-fokus. Andre frivillige organisasjoner som driver utviklingsarbeid som en tilleggsaktivitet, vil gjøre dette i tilknytning til sitt nettverk, som ofte er bredere enn MUL, sier Møgedal.

Strategisk. Samtidig advarer hun mot overdreven tro på at mer bistand gjennom frivillige organisasjoner vil løse problemene. - Det disse landene først og fremst trenger er støtte i en større bredde, for å få på plass nødvendige institusjoner og nasjonale utviklingsfremmende rammevilkår. Dette er ikke primært jobben for frivillige organisasjoner og kan ikke bare måles i penger. Det handler like mye om en strategisk bruk av virkemidler, sier hun.

MER ENN STATSSTØTTE
De frivillige organisasjonene drives ikke med statsstøtte alene, de har også inntekter utenom. Bistandsaktuelt har derfor sett nærmere på de totale prosjektkostnadene til ni av de største organisasjonene, og regnet ut hvor mye av dette som går til de fattigste landene.
Mest MUL-vennlig i denne sammenheng er Utviklingsfondet med 71 prosent, tett fulgt av CARE Norge med 69 prosent. Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna bruker alle over halvparten av sine prosjektmidler i MUL-land. FORUT ligger fortsatt nederst på statistikken, med 25,4 prosent.

EN TREDEL TIL ORGANISASJONER
Mer enn 35 prosent av den langsiktige bistanden som administreres av NORAD, ble i fjor kanalisert gjennom de frivillige organisasjonene. Det er en økning på rundt fem prosentpoeng fra to år tidligere. I kronebeløp utgjør økningen 149 millioner kroner. I fjor fikk organisasjonene til sammen 1, 3 milliarder kroner av NORADs budsjett på 3,7 milliarder. De ti største organisasjonene fikk om lag halvparten - 616 millioner kroner.