Frp støtter parti-bistand til utviklingsland

Norske politikere, inkludert Fremskrittspartiet, er innstilt på at bistanden til politiske partier i utviklingsland skal fortsette. – Vi må bruke alle metoder for å støtte demokratiet, men vi kan ikke pådytte andre vår ideologi, sier Frps formann Siv Jensen.

Publisert

Uttalelsen falt på et seminar om bistand til politiske partier i Oslo 6. november.
Jensen sa også at Fremskrittspartiet ikke nødvendigvis vil begrense sin aktivitet på området bare til partier de oppfatter som enige med seg selv.

Svake partier.
Siden 2002 har det på statsbudsjettet vært avsatt midler til støtte for de norske politiske partienes samarbeid med partier i utviklingsland gjennom Norsk senter for demokratistøtte.
Tanken bak støtteordningen har vært at partiene ofte utgjør et svakt ledd i de politiske strukturene i fattige land, og at et samarbeid med norske partier vil kunne bidra til å styrke partiene - og dermed demokratiutviklingen.
Fra og med 2006 ble Norsk senter for demokratistøtte omorganisert. Fra å være et rådgivende styre med basis i Utenriksdepartementet ble senteret omgjort til et mer uavhengig institutt der alle partier på Stortinget deltar. For 2007 er det budsjettert med 7 millioner kroner til dette arbeidet. Forvaltningen av midlene er overlatt til partiene selv.

Bukken til havresekken?
- Sitter politikerne her og bevilger penger til seg selv og sine egne reiser til utviklingsland, uten å være underlagt krav til faglighet og habilitet som gjelder ellers i bistanden? Er dette "bukken og havresekken"? spurte Inge Amundsen fra Christian Michelsens Institutt.
CMI-forskeren etterlyste et sterkere opptatthet av arbeidsformer og -metoder i arbeidet med å styrke politiske partier.
Det er gjort lite forskning på politiske partier og deres rolle i utviklingsland - og enda mindre på virkningen av ekstern støtte til dem. Nylig har imidlertid den amerikanske forskeren Thomas Carothers publisert en bok om temaet ("Confronting the Weakest Link - aiding political parties in New Democracies"- United Book Press, 2006). På seminaret ga han en sammenfatning av sitt arbeid.
- Partier i utviklingsland har ofte veldig svake bånd til sine lokalsamfunn, understreket Carothers. - I tillegg opererer de ofte i så ressursfattige økonomier at det ikke er så mange valgmuligheter i politikken. Da er det ikke så rart at deres programmer ofte blir vage eller ikke-eksisterende, sa han.

Flerpartistøtte
Både Amundsen og Carothers pekte på hvordan andre givere av demokratistøtte mer og mer legger vekt på å støtte demokratiutvikling gjennom å støtte selve flerpartisystem - og de prosesser som er nødvendige for at et slikt system skal fungere.
Ordningen med direkte partnerskap mellom søsterpartier i utviklingsland og i Vesten, er ikke ansett som så viktig lenger. Dette står i skarp kontrast til hvordan denne samarbeidsformen fortsatt drives fra norsk side - der hovedvekten ligger på å støtte direkte søster-relasjoner partier imellom, mente Amundsen.

Politisk felleskap.
På seminaret deltok også stortingsrepresentant Marit Nybakk fra Arbeiderpartiet. Nybakk pekte på at slik hun ser det er samarbeid mellom politiske meningsfeller en naturlig og riktig samarbeidsform.
- Selvsagt samarbeider vi med partier vi føler et politisk fellesskap med.
Carother fastslo i sin presentasjon at det er svært vanskelig å finne eksempler på at ekstern partistøtte har hatt avgjørende positiv betydning for demokratiutviklingen i noe land. - Hvorfor stiller ikke politikerne samme krav til resultater for dette samarbeidet som til annen bistand? spurte Thomas Carother. Dette ble ikke kommentert av de to stortingspolitikerne.




Powered by Labrador CMS