Frykt og splittelse i Sri Lanka

- Vel…, begynner Thangeswari Kadiraman, nyvalgt parlamentariker for den Tamilske Nasjonale Alliansen (TNA) i den østlige byen Batticaloa på Sri Lanka.
Så blir hun helt stille.
Vi har akkurat gratulert Kadiraman med valget og spurt hva hun ønsker å utrette i sin første periode i parlamentet. Men istedenfor å argumentere lenge og vel som politikere flest, sier ikke Batticaloas første kvinnelige parlamentariker et eneste ord.
Isteden smiler hun nervøst og lar en eldre mannlig rådgiver ta seg av pratingen. Vi blir forklart at Kadiraman ikke har noen store personlige kampsaker. Egentlig hadde hun ikke lyst til å stille til valg idet hele tatt.

Farlig jobb. - Hun mest opptatt av kultur og religiøse aktiviteter, sier rådgiveren.
Heller ikke et spørsmål om kvinnenes posisjon i det tamilske samfunnet får henne på gli. Vi gir opp og spør heller rådgiveren direkte om Kadiraman har tatt side i maktkampen mellom Tamiltigrenes øverste leder Veluppilai Prabhakaran og LTTE-utbryteren oberst Karuna. Da blir også rådgiveren taus.

Dammer av blod. Thangeswari Kadiraman hadde all grunn til å forholde seg musestille under intervjuet. Ved hjemmet til hennes tidligere og mindre forsiktige medkandidat Rajan Sathyamoorthy ble vi før valget møtt av ambulanser, mennesker i total panikk, og en hund som lepjet i seg fra dammer av blod på gulvet.
Å stille som parlamentskandidat for TNA i Batticaloa skulle i utgangspunktet være en grei sak. De fleste kandidatene ble håndplukket av LTTE. Alt Kadiraman og de andre TNA kandidatene hadde å gjøre var å fungere som rene talerør for geriljabevegelsen.
Det var før oberst Karuna, LTTEs østlige kommandant, en måned før valget brøt med Tamiltigrene, tok med seg vel en tredjedel av bevegelsens militære styrke, og overtok kontrollen over geriljaområdene i Batticaloa og Ampara-distriktet. Karuna begrunnet bruddet med at de østlige provinsene i lang tid hadde blitt diskriminert og tilsidesatt av LTTEs Jaffna dominerte ledelse.
Det hadde han muligens rett i, men for parlamentskandidatene og befolkningen i området innebar splittelsen først og fremst at de nå ikke bare hadde en men to fryktede geriljaledere å forholde seg til.

Økt spenning. Verken Karuna eller Prabhakaran er kjent for å gå pent frem mot sine motstandere. Og mens militære fronter bygde seg opp mellom partene lenger nord, økte spenningen hurtig i den regjeringskontrollerte byen Batticaloa.
Med drapstrusler og brannangrep sørget oberst Karuna for å fordrive de fleste tamilene som ikke opprinnelig var fra distriktet, men som hadde flyttet inn fra Jaffna eller andre deler av Sri Lanka. Det gikk spesielt utover det høyere samfunnssjiktet. Leger og kirurger rømte i all hast fra sykehusene. Forretningsmenn ble tvunget til å låse butikkene og reise av gårde.
Prabhakaran la på sin side heller ikke noe imellom. I et notat gjorde LTTE det klart at Karuna ville bli fjernet fra tamilsk jord. Alle som støttet han vil bli sett på som forrædere av den tamilske saken. Forrædere behandles ikke pent av LTTE, og parlamentskandidaten Rajan Sathyamoorthy var angivelig en av dem.

Henrettet. Tre dager før valget ble Sathyamoorthys hjem stormet av to væpnede menn. Foran skrekkslagne familiemedlemmer ble kandidaten henrettet med tre skudd. Hans svoger ble ifølge øyenvitner også drept etter å ha forsøkt å gjøre motstand. Etter begravelsen fikk de etterlatte et nytt sjokk. I ly av mørket ble levningene av de to gravd opp. Likene ble slengt over et gjerde og brent.
På valgdagen visste ingen vi snakket med hva kandidatene de stemte på egentlig sto for. I stedet var de alle enige om en ting. Livredde for hva de neste dagene ville bringe stemte de alle for en fredelig løsning. Folkets vilje skulle ikke bli hørt.

Harde kamper. En uke etter valget gikk LTTE til stormangrep mot Karunas stillinger over frontlinjen ved elven Verugal 78 kilometer nord for Batticaloa. Observatører fryktet at kampene ville spille over til regjeringskontrollert side og at Sri Lankas fredsprosess som konsekvens kunne bryte fullstendig sammen. I stedet ble det et kort, geografisk konsentrert, men likevel svært blodig oppgjør.
Mens sivilbefolkningen løp for livet, og søkte tilflukt fra kampene i jungelen eller flyktningleire utenfor krigssonen ble Karunas styrker hurtig drevet tilbake. Snart tok LTTE tilbake kontrollen over et stort kystområde nord for Batticaloa. Etter tre dager ga Karuna rett og slett opp motstanden. Ifølge flere soldater, beordret han dem alle til å reise hjem, før han sammen med en gruppe av sine nærmeste la på flukt.
Det strides om hva som egentlig skjedde. Enkelte teorier hevder Karuna forsto at motstand var nytteløst etter at han mistet kystlinjen og samtidig innså at han ikke fikk støtten han forventet fra hæren, den nye regjeringen eller en mystisk tredjepart som kan ha hatt en finger med i spillet. Andre hevder det ble inngått en hemmelig avtale hvor Karuna - mot å legge ned våpnene - fikk beholde livet. En nær medarbeider av Karuna, som nå er i dekning, hevder på sin side at geriljasjefen ga opp for å unngå tusener av døde på slagmarken.

Kanonføde. Det vil i tilfelle være et overraskende menneskelig trekk hos obersten som få dager før slaget dumpet flere hundre uerfarne soldater, mange av dem barn, som rene slaktoffer ved fronten.
Om Karuna ikke igjen skulle dukke opp på arenaen, betyr det også at det norske fredsteamet har en alvorlig splittelse mindre å forholde seg til. Etter parlamentsvalget skulle de likevel ha mer enn nok å gjøre.

Utfordringer i kø. President og valgvinner Chandrika Kumeratunga var raskt ute med å ønske Norge velkommen til å gjenoppta arbeidet med fredsprosessen. Spørsmålet observatører stiller seg er hva presidenten kan tilby, og i neste omgang om det vil være nok til at LTTE tar seg bryet med å vende tilbake til forhandlingsbordet.
Det pekes på at regjeringskrisen oppsto da Kumaratunga anklaget tidligere statsminister Ranil Wickremesinghe for å forsøke å splitte landet da han gikk med på å diskutere Tamiltigrenes forslag til omfattende selvstyre i nord og øst. Kumaratunga tok i neste omgang over både forsvars, innenriks og informasjonsdepartementet, før hun i februar utstedte nyvalg.
Observatører hevder at det er lite sannsynlig at LTTE vil gå med på nye forhandlinger om deres forslag til selvstyre ikke ligger på bordet.
- LTTEs forslag til selvstyre er et naturlig utgangspunkt om myndighetene ønsker å få fart på fredsprosessen. Jeg tror verken regjeringen kan forkaste dette forslaget eller fremgangen som ble gjort under forhandlingsrundene med den forrige regjeringen. LTTE er neppe villige til å begynne helt på nytt, sier Sathyavil Balakrishna forsker ved Sri Lankas fredsråd.

I allianse med JVP. Et kompliserende forhold er det derfor at Kumaratunga i sin nye og langt fra stabile mindretallsregjering har alliert seg med JVP, et ultranasjonalistisk parti, som konsekvent har satt seg imot ethvert forslag til en fredelig løsning på den etniske konflikten.
På den andre siden argumenteres det at presidenten både for å styrke sitt internasjonale rykte og for å få tilgang til sårt tiltrengte bistandsmidler kan være avhengig av å få fredsprosessen tilbake på skinnene.
Det pekes også på at Kumaratunga er en maktpolitiker, som mest av alt ønsker full kontroll. Selv om hun i opposisjon kom med gjentatte og kraftige utfall mot fredsprosessen, betyr ikke det nødvendigvis at hun mener det samme nå som hun selv er tilbake ved roret.
Hans Brattskar Norges ambassadør til Sri Lanka legger ikke skjul på at det kan bli turbulente måneder fremover.
- Det har aldri vært enkelt. En ting du kan være sikker på i Sri Lanka er at når du prøver å forholde deg til et problem, så er det alltid et annet som står og venter. Sånn er det her, sier han.