Frykter full krig i Colombia

Mens verdens øyne er rettet mot Afghanistan og USAs krig mot terror, foregår det et drama i Colombia som vies liten oppmerksomhet i norsk presse. 20. januar neste år løper fristen for president-dekretet om FARC-geriljaens store selvstyreområde ut, etter allerede å ha blitt forlenget flere ganger.
- President Pastrana vil neppe ha mulighet politisk til å forlenge denne avtalen dersom det ikke foreligger en avtale om våpenhvile og menneskerettigheter, sier Egeland, som nylig kom tilbake fra Colombia hvor han hadde møter med presidenten, FARC og ELN-geriljaen.
- Jeg er en av de få som har møtt partene jevnlig, og jeg vil si at verden nå har all grunn til å holde pusten. En krig i Colombia vil være den vestlige verdens største krig, med de konsekvenser dette vil få for hele regionen og den vestlige verdens mulighet til å kontrollere narkotikaproduksjonen.

Torpederer fredsprosessen. I de tre årene det har vært en fredsprosess i Colombia, har arbeidet vært preget av mange tilbakeslag.
- Det har gått uhyggelig langsomt framover. Det virker som geriljaen og spesielt de paramilitære bruker enhver mulighet de har til å torpedere prosessen, sier Egeland som frykter at dersom fredsprosessen først bryter sammen, vil det være vanskelig å få den opp å stå igjen.
- En fredsprosess sammenlignes ofte med et tog. Etter å ha jobbet med ti fredsprosesser er min erfaring at den heller er som en sykkel. Når den først stopper opp, faller den og er vanskelig å reise opp igjen, sier Egeland.
Han mener det er flere årsaker til at fredsprosessen i Colombia ikke fører fram.
- Det var lenge en tendens til å undervurdere hvor vanskelig geriljaorganisasjonene er å forhandle med og hvor lite de gjør for å finne kompromisser med president Pastrana, som har gjort mer enn noen tidligere presidenter for å komme dem i møte. Det er likevel et for ensidig fokus på de mord, overgrep og sabotasjehandlinger som geriljaen foretar seg, mens de voldsomme overgrepene de paramilitære står bak vies liten oppmerksomhet, sier Egeland.
Han mener at man heller ikke skal undervurdere betydningen av det gamle og til dels ineffektive forhandlingsapparatet som ble opprettet i forbindelse med fredsprosessen.


Tre scenarioer. Egeland ser for seg tre mulige scenarioer i Colombia.
- Det ene er at vi får en våpenhvile og menneskerettighetsavtale på plass før 20. januar neste år, og at FN blir bedt om å overvåke og sette avtalen ut i praksis. Scenario to er at vi fortsetter i en permanent krisesituasjon som nå, noe som vil føre til en gradvis økning av volden og vanskelige arbeidsforhold for fredsprosessen. Det siste - skrekkscenarioet - er fullt sammenbrudd med nedleggelse av FARC-sonen. Da vil alle slåss mot alle og FN vil få ansvaret med å redde flyktninger og sivile ofre, men uten å beskyttelse fra alle parter og uten å kunne nå alle deler av landet.

Svekket fredshåp. Jan Egeland sier at han jobber for og håper på det første, fredelige scenarioet, men at det mest sannsynlige nå er scenario to eller tre.
- Dette må vi være klar over og forberede oss på. I menneskelig lidelse er det kun Afghanistan og noen konflikter i Afrika som vil være større, sier han.
Kontrakten Jan Egeland har med FN går ut nå i november. På spørsmål om han vil forlenge avtalen for nye seks måneder, svarer han:
- En viss forlengelse blir det nok, men det er grenser for hvor lenge man kan fortsette å pendle over Atlanterhavet.