Ekteparet Khaled og Siham lager mat i restene av hjemmet sitt i Deir Al-Balah 23. november 2023.
Ekteparet Khaled og Siham lager mat i restene av hjemmet sitt i Deir Al-Balah 23. november 2023.

Ny FN-undersøkelse av matsikkerheten i Gaza:

Her tilbereder Khaled og Siham middag til seg og de åtte barna, med de tre siste tomatene de har

Mer enn 80 prosent av befolkningen har ikke tilgang til nok mat, ifølge WFP. FNs nødhjelpssjef advarer om at et voldsomt bombardement av Gaza gjør det umulig å drive nødhjelp. – Selv for meg, som har drevet hjelpearbeid i en del drøye kriser, er det vanskelig å beskrive det vi nå er vitne til, sier Leger uten grensers generalsekretær.

Publisert Oppdatert

Khaled, Siham og et av barna lager mat i restene av hjemmet sitt i Deir Al-Balah, omtrent midt på Gazastripen. Ekteparet, som har åtte barn, har bodd i huset med en hage med fiken- og daddeltrær i nesten tjue år. Nå er det bare ruiner igjen. Familien var heldigvis ikke hjemme da hjemmet nylig skal ha blitt ødelagt i et israelsk bombeangrep.

For å gjøre opp ild til å lage den tomatbaserte retten Qallayet Bandora, bruker Khaled nå treverk fra ødelagte møbler. Som så mange andre i Gaza, har familien lite mat at foreldrene noen dager må hoppe over måltider slik at barna skal få noe å spise. Og når de klarer å skaffe en flaske vann, deler familien den mellom seg, slik at alle skal få litt. 

Familien deler sin historie med representanter for WFP, som i en fersk Food Security Assessment viser til at mer enn 80 prosent av familiene i Gaza ikke får tak i nok mat.

I noen områder svarer 9 av 10 husholdninger at de har gått uten mat i et helt døgn – og enkelte svarer at de har opplevd dette hele 10 ganger den siste måneden. Ifølge FN-organisasjonen har krigen bidratt til en masseflukt, der folk flest har svært begrenset tilgang til elektrisitet og gass for matlaging – og ikke minst til vann og til mat. Under våpenhvilen sist uke hadde WFP på ny flere nødhjelps-team inne i Gaza.

– Våre team fortalte hva de bevitnet: sult, desperasjon og ødeleggelse – folk som ikke har fått hjelp på ukesvis. De kunne se lidelsen i øynene deres, uttalte Samer Abdeljaber, WFPs Palestina-representant da. Og siden er krigen intensivert. 

– Ingen humanitær operasjon

The household hunger scale (HHS) måler husholdningens tilgang til mat siste 30 dager. Folk som fortsatt befinner seg i de nordlige områdene av Gaza opplever, ifølge WFPs spørreundersøkelse, alarmerende nivåer av sult. Mens en tredjedel av folk i de sørlige områdene - hvor brorparten av Gazas befolkning nå befinner seg - beskriver tilgangen til mat på en slik måte at WFP kategoriserer disse som rammet av alvorlig eller svært alvorlig sult.
The household hunger scale (HHS) måler husholdningens tilgang til mat siste 30 dager. Folk som fortsatt befinner seg i de nordlige områdene av Gaza opplever, ifølge WFPs spørreundersøkelse, alarmerende nivåer av sult. Mens en tredjedel av folk i de sørlige områdene - hvor brorparten av Gazas befolkning nå befinner seg - beskriver tilgangen til mat på en slik måte at WFP kategoriserer disse som rammet av alvorlig eller svært alvorlig sult.

WFP-rapporten anslår at rundt 1,8 millioner mennesker, eller nesten 80 prosent av befolkningen, nå er internt fordrevet. 

Av disse er nesten 1,1 millioner registrert i 156 anlegg tilhørende FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA), ifølge NTB, men grunnet dårlige sanitære forhold i mange av bosettingene, har det ifølge FN-organisasjonen OCHA vært en betydelig økning av smittsomme sykdommer. 

Og midt i denne situasjonen fortsetter altså den israelske militæroffensiven med full styrke – med både bakkestyrker og en luftoperasjon som nå omtales som en av de mest omfattende i historien.

Mer enn 17 000 mennesker er drept i Gaza siden krigen brøt ut for to måneder siden, ifølge de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene. Rundt 70 prosent av dem skal være barn og kvinner. Tallene kan være enda høyere siden det er antatt at mange ligger under ruinene. 

Og to måneder etter Hamas-terroren mot Israel 7. oktober, er verden vitne til en humanitær katastrofe uten sidestykke. 

Humanitære aktører i Gaza varsler om ekstremt kaotiske forhold, og mangel på det aller nødvendigste, melder NTB. 

Det er ikke plass til folk, selv ikke i gater eller på åpne plasser, ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA), som advarer om lovløse tilstander i kaoset.

Og ifølge FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths, er det ikke lenger mulig for FN å drive en humanitær operasjon i Sør-Gaza, hvor «gatene er overfylte av fordrevne».

– Vi har ikke en humanitær operasjon gående i Sør-Gaza, vi kan ikke lenger omtale det som det, sier FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths.

– Det de forteller er helt uvirkelig  

Etter at Israel først ga sivilbefolkningen på Gazastripen beskjed om å evakuere til sør, har kamphandlingene nå tatt seg kraftig opp også der, hvor sivile stadig blir bedt om å evakuere til nye, såkalte trygge soner. Og FNs nødhjelpssjef mener tempoet i Israels angrep i sør ligner det vi så da Israel angrep de nordlige områdene for noen uker siden.

– Det betyr at det heller ikke er noen trygge områder for sivile i sør, som har vært en hjørnestein i den humanitære planen om å beskytte sivile og dele ut nødhjelp. Og uten slike områder vil hele planen falle i ruiner, sier Martin Griffiths.

FNs generalsekretær har nå tatt i bruk en sjeldent anvendt artikkel i FN-pakten.

«Jeg oppfordrer Sikkerhetsrådet innstendig å bidra til å avverge humanitær katastrofe og ta til orde for humanitær våpenhvile», skriver António Guterres ifølge NTB i et brev til Sikkerhetsrådet, hvor han viser til artikkel 99 i FN-pakten

Artikkel 99 kan betraktes som et diplomatisk nødsignal, og i brevet skriver Guterres at helsevesenet i Gaza kollapser, at ingen steder er trygge, og at den humanitære situasjonen er så alvorlig at den kan true internasjonal fred og sikkerhet.

Leger uten grensers generalsekretær, Lindis Hurum.
Leger uten grensers generalsekretær, Lindis Hurum.

Leger uten grensers generalsekretær Lindis Hurum sier til Panorama at kolleger ved al-Aqsa-sykehuset i Gaza forteller om et totalt kaos.

– Det de forteller er uvirkelig. Om barn som må amputere uten nok bedøvelse. Om femåringer med selvmordstanker. Og om at de prøver å holde motet oppe med å ha konkurranse om hvem som kan lage best mat ut av nesten ingen ting, sier Hurum.

Hun påpeker at situasjonen, slik den har utviklet seg, ikke har en humanitær løsning.

– Det gir ingen mening å svare på spørsmål om den humanitære situasjonen, fordi dét gir en illusjon om at dette er en krig hvor det finnes et humanitært rom og at det derfor nå er viktigst å be Israel om å sikre tilgang for humanitære aktører. Det er det ikke.

Det viktigste nå, er å stoppe bombingen av sivile, påpeker generalsekretæren. 

– Og selv for meg, som har jobbet i en del drøye kriser som hjelpearbeider, er det vanskelig å beskrive det vi nå er vitne til. Det finnes jo ingen ord igjen. Eller, i hvert fall ingen som er sterke nok til å få dette til å stoppe. På mange måter er denne korte meldingen, helt uten følelser, kanskje den mest dekkende nå:

Lindis Hurums kolleger ved al-Aqsa-sykehuset i Gaza forteller om hundrevis av døde og sårede hver dag. Generalsekretæren sier hun sliter med å finne ord for situasjonen i den lille middelhavsenklaven.
Lindis Hurums kolleger ved al-Aqsa-sykehuset i Gaza forteller om hundrevis av døde og sårede hver dag. Generalsekretæren sier hun sliter med å finne ord for situasjonen i den lille middelhavsenklaven.
Powered by Labrador CMS