Fire døgn med våpenhvile i Gaza: – Ennå kan vi ikke dra tilbake og lete etter familiemedlemmer
Over 50 israelske gisler er frigitt, 150 palestinske fanger løslatt og mer nødhjelp har sluppet inn på Gazastripen. – Våpenhvilen har ikke fungert før den blir begynnelsen på slutten av krigen, sier rettighetsforkjemperen Samir Zaqout på telefon fra Gaza.
Publisert
Oppdatert
Samir Zaqout er nestleder i Al Mezan Centre for Human Rights – Gaza, og bodde i Gaza by før krigen. Nå har han som mange hundretusener andre palestinere flyktet fra nord til sør på Gazastripen, i tråd med de israelske evakueringsordrene.
– Våpenhvilen betyr ingenting for meg før jeg kan dra tilbake. Jeg tror heller ikke at den betyr noe særlig for dem som er fra sør. De mangler fremdeles strøm og drivstoff, sier han.
Zaqout forteller at svigersønnen hans har brukt de tre siste dagene på å stå i kø for å prøve å få tak i drivstoff, uten hell, i den sørlige byen Rafah der de nå befinner seg.
– Jeg har også middelhavsfeber, men har ikke klart å få tak i medisiner. Bare tenk på dem som har kreft eller hjertesykdommer.
Men selv om Zaqout og mange andre ikke har sett noe til det, har det kommet inn mer nødhjelp via grenseovergangen mellom Egypt og Rafah siden våpenhvilen, som Qatar, Egypt og USA var med på å fremforhandle, startet fredag. Tirsdag nådde også flere tonn nødhjelp Nord-Gaza, samtidig som våpenhvilen ble utvidet med 48 timer.
Så langt har mer enn 50 israelske gisler, som ble kidnappet av Hamas under terrorangrepet mot Israel 7. oktober blitt sluppet fri under våpenhvilen, og 150 palestinske fanger blitt løslatt fra israelske fengsler. De aller fleste av fangene er mindreårige.
Vil ikke forlate Gaza
– Våpenhvilen har gjort at jeg har kunnet bevege meg mer. Jeg har besøkt datteren min, mannen hennes og barnebarnet mitt i Deir al-Balah for første gang siden krigen begynte, forteller Zaqout.
Han legger til at han er takknemlig for at ingen i kjernefamilien hans har mistet livet, selv om flere i storfamilien har det.
14 500 mennesker er drept i Gaza til nå, ifølge de siste tilgjengelige tallene fra palestinske helsemyndigheter, melder BBC. Det vil si at mellom én og to av 200 mennesker som bodde i Gaza før krigen, nå er drept. Mange hundretusener har også flyktet internt.
– Uansett hva som skjer, vil jeg ikke forlate Gazastripen. Jeg følte at noe i meg døde da jeg forlot Gaza by til Rafah, så det er ikke et alternativ å skulle flykte ut av Gaza, sier Zaqout.
Det har også vært israelske angrep i sør, selv om situasjonen i Gaza by er verre.
– Ennå kan vi ikke dra tilbake og lete etter familiemedlemmer. Men jeg og slektningene mine får telefoner fra Gaza by, fra folk som forteller at det fremdeles ligger døde kropper i gatene og under sammenraste hus – og at det har begynt å lukte.
Zaqout er derfor ikke bare redd for de israelske angrepene, men også for ettervirkningene av krigen, og den økte risikoen for at smittsomme sykdommer sprer seg.
– Jeg frykter at antallet drepte vil doble seg.
– Vet ikke hvordan vi skal kunne snakke om rettigheter igjen
– Jeg har ingen tro på at denne krigen vil slutte på grunn av medmenneskelighet, sier Zaquot.
Han mener derimot at Israels frykt for en storkrig, der land som Libanon, Jemen, Irak og Syria, går inn på Hamas' side, kan gjøre at krigen avsluttes.
– Men jeg aner ikke hvordan vi skal kunne snakke om menneskerettigheter igjen, eller hvordan vi som en rettighetsorganisasjon skal kunne fortsette å jobbe med dette etter krigen. Menneskerettigheter finnes ikke, sier han.
Zaquot håper imidlertid på en slutt på kamphandlingene og på en tostatsløsning.
– Jeg håper på et fritt Palestina, som får rett til selvbestemmelse og til å være en egen stat. Og så håper jeg å se at de som står bak overgrepene straffes.
