Maysaa i Gaza glad for våpenhvile: – Men hvor skal vi bo?

Trebarnsmoren Maysaa i Gaza er glad for avtalen mellom Hamas og Israel, men framtida er svært usikker. – Det første jeg tenkte på, var hjemmet mitt, sier hun.

Etter to år med krig er det vanskelig å tro på freden. Maysaa og hennes tre sønner har overlevd, men tre ganger er de blitt tvunget til å flykte. I juni 2024 ble familiens leilighet i Gaza by lagt i ruiner i et israelsk angrep. Fra ruinene gravde hun fram ødelagte leker og et skadet fotoalbum, forteller hun til nyhetsbyrået TT.

Torsdag kom omsider meldinger om at partene hadde undertegnet en avtale om våpenhvile og utveksling av gisler og fanger.

Ifølge planen skal de israelske angrepene opphøre straks avtalen er undertegnet, og israelske styrker skal i løpet av de første 24 timene innlede første del av en delvis tilbaketrekning fra Gaza. Men fortsatt er det lang vei igjen til gjenoppbyggingen av Gaza.

Ruiner

Bygninger og infrastruktur ligger i ruiner etter intens bombing, ikke minst de siste ukene, særlig i Gaza by. Blokk etter blokk har kollapset. Flertallet av de rundt to millioner innbyggerne i Gaza bor i telt og utbombede bygninger.

Bare i løpet av krigens første år ble det sluppet 85 000 tonn bomber – mer enn det som til sammen ble sluppet over Dresden, Hamburg og London under andre verdenskrig.

Flyktninghjelpen er leder for organisasjonene som driver med nødboliger i det krigsherjede området.

– Nå er fire av fem familier i Gaza uten bolig, for den er enten helt eller delvis ødelagt. Så dette er en av de største gjenoppbyggings- og nødhjelpsoppgavene i moderne tid, sa generalsekretær Jan Egeland til NTB da det ble meldt at Hamas og Israel er enige om planens første fase: En våpenhvile for mesteparten av Gaza samt en gissel- og fangeutveksling.

Ingen feiring

Omverdenen jubler, og Maysaa er glad – men å feire er vanskelig.

– Jeg kommer ikke til å feire. Hele krigen har guttene mine spurt etter godteri, og jeg har svart «nei, ikke når andre lider». Det er som om jeg ikke kan være glad når andre har det vanskelig, skriver hun til TT over WhatsApp.

Hungersnøden som er erklært i deler av Gaza, er neppe over med det første. Til nå er det meldt at rundt 400 lastebiler med nødhjelp skal slippe inn i løpet av de nærmeste dagene. Før krigen kom det hver eneste dag inn 500 lastebiler med nødhjelp og andre varer.

Nå er behovet langt større ettersom det er mangel på alt fra mat og medisiner til telt og husholdningsprodukter.

Spør etter bestemor

Krigen har tatt venner, familiemedlemmer, pårørende. De som overlevde, lever spredt. Maysaas bror og foreldre klarte å flykte til Egypt før grensene ble stengt. I juni døde moren hennes i Kairo. Nå er følelsen av ensomhet overveldende.

– Før krigen bodde vi alle sammen. I går sa fireåringen min at han ville snakke med bestemor, «hvor er hun?». Han sa det om og om igjen. Det fikk meg til å begynne å gråte.

– Jeg føler meg så ensom. Isolert og ensom.

Vil forlate Gaza

Siden august, da Israels angrep mot Gaza by ble intensivert, har familien leid et halvferdig hus i Zawaida til blodpris. Der kan de ikke bli. Men hvor de skal ta veien, er uklart.

– Jeg må finne et sted hvor vi kan være trygge. Jeg tror ikke huset vårt kan bygges opp igjen, sier Maysaa.

Hele krigen har Maysaa planlagt for en framtid utenfor Gazastripen, langt borte fra ruinene. Det nærmeste valget er Egypt, hvor mannen hadde fått en doktorgradsstilling ved et universitet før krigen brøt ut.

– Hvis grensen åpner, kommer vi til å forlate Gaza med en gang. For å hvile og tenke ut hva vi skal gjøre. Guttene mine kan ikke bo her.