Gi yrkesopplæringa en sjanse

Yrkesopplæring gir grunnlag for arbeid til mange, både i formell og uformell sektor, og er viktig for næringslivsutviklinga i det enkelte land. Samtidig er fag- og yrkesopplæringa en ypperlig innfallsvinkel til annen opplæring i mer tradisjonell forståelse. For å videreutvikle fag- og yrkesopplæring er det helt nødvendig med både næringslivskompetanse og utdanningsfaglig kompetanse.
I Norge har vi et delt ansvar for fag- og yrkesopplæring. Deler av opplæringa skjer i skolen, og deler av opplæringa skjer i bedrift. Dette delte ansvaret har vist seg å fungere godt. Fag- og yrkesutdanning er en god start på en yrkesmessig karriere, men også noe mer: Opplæringa er også god i forhold til egen modning, utvikling av kreative evner, respekt for andre, toleranse og forståelse, og opplæring til å bli samfunnsborger.

Å KNYTTE fag- og yrkesopplæring til næringslivsprosjekter kan være bra. På den måten plasseres opplæringa inn i en yrkesfaglig kontekst som er helt nødvendig. Fag- og yrkesopplæring tar utgangspunkt i praktisk arbeid som igjen er grunnlag for inntekt.
Men opplæringa av fag- og yrkesopplæring må også ivareta andre utdanningsfaglige sider. Fag- og yrkesopplæring må også bygge på utdanningsfaglig kompetanse. Erfaringer fra norsk fag- og yrkesopplæring tilsier at det er i samarbeid mellom næringslivskompetansen og utdanningskompetansen opplæringa blir best. Det er en utfordring både for offentlig norsk bistandsforvaltning og de private organisasjonene, å kombinere næringslivskompetansen og utdanningskompetansen til å utvikle en offensiv fag- og yrkesopplæring. Utgangspunkt i de praktiske erfaringene på en arbeidsplass gir også kompetanse på det teoretiske; både yrkesfag og akademisk kompetanse. På den måten kan fag- og yrkesfagopplæringa også være viktige virkemidler for å nå målene i satsinga: Education For All. Når Betsy Heen skriver at yrkesopplæringen har den svakhet at «den ikke finner sin plass i tradisjonell utdanningstenkning» har hun nok rett i det, men det sier kanskje mer om «den tradisjonelle utdanningstenkningen» enn om yrkes- og fagopplæringa.
I norsk videregående opplæring har vi en klar målsetting, og god tradisjon for, å tenke helhetlig opplæring uansett om den enkelte elev ønsker opplæring innenfor den akademiske tradisjon eller innen den praktiske yrkesfag tradisjonen.

DET ER MANGE grunner til at fag- og yrkesopplæringa bør bli mer framtredende i norsk bistandssammenheng. Da må avdelingene for næringslivsutvikling og utdanning finne gode samarbeidsformer hvor både næringslivskompetansen og utdanningskompetansen blir brukt.
Dette er fortsatt en utfordring i norsk opplæringssammenheng, og så langt jeg kan se neppe en mindre utfordring i bistands-sammenheng. Fag- og yrkesutdanning gir en unik mulighet til jobb for den enkelte, både innen formell og uformell sektor. Den er også viktig for kvalitetsmessig videreutvikling av fag og fagmiljøer, og på den måten utvikling av næringsliv.
Samtidig er fag- og yrkesutdanning en god innfallsvinkel til opplæring innen den tradisjonelle utdanningstenkningen. Vi vet at elevene har ulike læringstrategier. For noen er den praktiske tilnærminga til det som skal læres den beste. For enkelte kan fag- og yrkesutdanning også være en god plattform for videre utdanning. For å få til en organisering av opplæring som er helhetlig, inkluderende og for flest mulig, må det satses bevist på fag- og yrkesutdanning. En god fag- og yrkesutdanning forutsetter god kompetanse både i næringslivsutvikling og utdanning.

Øivind Engh er snekkermester og faglærer, medlem i Rådet for Fagopplæring i Arbeidslivet (RFA) og sentralstyremedlem Utdanningsforbundet.