Givere koordinerer – på egne premisser

Det er et godt samarbeid når det gjelder å sende ut politiske signaler, men for øvrig er det ofte mer konkurranse enn koordinering giverne i mellom, sier chargé d'affaires Tobias F. Svenningsen ved den norske ambassaden i Tirana.
Et annet problem diplomaten trekker fram, er at giverne «deler» landet seg i mellom. - Hvert giverland jobber ut fra sine tradisjoner og forutsetninger. Dermed risikerer man å få en situasjon, hvor ulike albanske lokaladministrasjoner har mer felles med «sitt» land enn med hverandre.
- Et tredje problem knytter seg til forskjellen mellom større og mindre givere. Førstnevnte har store ressurser og er dermed ikke så avhengig av samarbeid. De kan mer gjøre som de vil. Av og til virker det som om deltakelse på koordineringsmøter er for å plukke opp gode ideer til nye prosjekter, sier Svenningsen.

Mottakere på siden. Men mest betenkelig er at mottakerne blir trukket for lite inn i prosessene. På koordineringsmøtene er det vanlig at givere møtes først og diskuterer seg i mellom. Deretter, når mange av premissene alt er lagt, kommer representantene for de albanske myndighetene, sier den norske chargé d´affairs.
Flere givere, også IMF, understreker albanske myndigheters begrensende kapasitet til å ta imot bistand. De mener at dette bidrar til en uheldig konkurranse om de mest «spennende» prosjektene. Kapasitetsproblemer er en sentral del av forklaringen på hvorfor givere satser mye på å bygge opp offentlige institusjoner.

- EU må være staten. De ulike EU-organene er til sammen den største giveren i Albania.
- I Albania er det EU-kommisjonens oppgave å fungere som en del av statsapparatet. For eksempel finansierer vi det viktige og nødvendige juridiske arbeidet på sentrale områder som straffelovgivning, privatrettslige forhold og toll og avgifter. Vi arbeider også mye med å reformere den offentlige administrasjonen og prosedyrene for å rekruttere personell til offentlige stillinger. Verdensbanken, som også er en stor giver, konsentrerer seg om den private sektor. Dette er en grei arbeidsdeling, sier EU-kontorets nestleder Antonio Castellacci.
Han mener at EU er flinke til å koordinere de albanske myndighetene?
- I fem ulike departementer; jordbruk, transport, offentlig arbeid, offentlig administrasjon og regional utvikling, har vi egne programmer for koordinering som også er finansiert med EU-midler.
- Men hvem er det som reelt styrer?
- Utgangspunktet er at Albania på sikt skal bli EU-medlem. For vår alles fred og stabilitet i Europa vil det være ekstremt viktig, sier Castellaci.

ITALIA OG EU GIR MEST
Italia er i særklasse den største bilaterale giveren til Albania. Det lille landet mottok i perioden 1996-2000 tilsvarende drøye tre milliarder kroner i italiensk bistand. Beløpet utgjør sju prosent av samlet italiensk utviklingsbistand i tidsrommet, og svarer til nesten tre firedeler av Italias samlede bistandsinnsats på hele Balkan.
Den nordiske bistanden er foreløpig på et lavt nivå. I forhold til utbetalinger ligger Norge på fem millioner dollar og Sverige på vel fire til og med 1999. For Danmark er planene utbetalinger på 12 millioner for perioden 1999-2002.
Albanias største bistandsinntekt er EUs multilaterale overføringer på 618 millioner dollar.
Den totale bistand til Albania har utgjort vel 500 kroner per innbygger i året. De albanske myndighetene anslår samlet utbetalt bistand til og med 1999 til 1,9 milliarder dollar (cirka 16 milliarder kroner).