Gjeldsprosess i krabbegir
– Det går bra med å få gjeldslette på den internasjonale dagsorden, men noe for seint med å få de konkrete resultater, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Sigrun Møgedal. Petter Hveem i Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG) og «Jubilee 2000» i Norge mener at prosessen går altfor seint og vil slette gjelden til 52 land. – Det koster ikke all verden, fastslår SLUG-talsmannen.
Det er tre problemer. For det første å få alle kreditor-land til å bli med på en full reduksjon av bilateral gjeld. For det andre å få fram nok nye penger, til at det kan bli reduksjoner av multilateral gjeld som virkelig monner, sier statssekretær Møgedal.
- Et tredje problem er å utarbeide tilfredsstillende strategier for reduksjon av fattigdom, særlig viktig i den sammenheng er forholdet mellom det sivile samfunnet og selve statsapparatet, hvordan begge skal medvirke. Også IMF og Verdensbankens rolle kan i denne sammenhengen by på utfordringer, særlig ut fra deres sterke medvirkning i å utarbeide og å følge opp gjennomføringen av disse strategier. Man kan spørre om deres engasjement kan oppfattes som en ny form for kondisjonalitet, sier statssekretæren.
Markedspris? - Skulle det bli satt markedspris på de fattigste lands gjeld ville denne reelt være mellom 10 og 20 prosent av pålydende. Full gjeldsslette ville dermed koste et beløp mellom 35 og 70 milliarder dollar. For rike land, hvor økonomien går så det suser, er ikke dette så mye, sier Petter Hveem, talsperson for Aksjon Slett U-landsgjeld (SLUG) og Jubilee 2000 i Norge.
350 mrd. dollar. - Hvor mange land trenger gjeldslettetiltak?
- Paris-klubben har identifisert 41 land med en samlet gjeld på mer enn 200 milliarder dollar. Vi mener at det trengs full gjeldsslette for disse landene og minst 11 land til, altså 52 alt i alt. Deres samlede gjeld er beregnet til mer enn 350 milliarder dollar.
- Det kan høres dyrt ut, men i realiteten er disse landene konkurs. De kan aldri klare å betale. Ifølge aksjonsgruppen er det G-8, sammenslutningen av verdens mektigste stater, som er den viktigste aktøren ved gjeldslette for fattige land. På de årlige G-8 møtene bestemmes nivået for gjeldslette og prinsippene for motytelsene. I IMF og Verdensbankens styrer, hvor G-8 landene har stor makt og i Paris-klubben, hvor de er store kreditorer, utformes de mer detaljerte vilkårene.
