Gjensyn med gammel venn

Fra 1958 til 1968 tjenestegjorde en rekke nordmenn i Korea, som de første offisielle bistandsarbeiderne utsendt fra Norge. Prosjektet var «Det skandinaviske undervisningssykehuset i Korea» og var et samarbeid med svenske og danske myndigheter, samt FN, forteller en av veteranene, Inger Leite.
Til sammen reiste omlag 139 nordmenn til Korea for å arbeide ved sykehuset i hele tiårsperioden. De fleste var leger og sykepleiere, forteller Inger Leite, som selv arbeidet ved sykehusadministrasjonen som ung sekretær i perioden 1966 - 68, under ledelse av Chief of Scandinavian Mission, Olav Solheim, som hadde permisjon fra direktørstillingen ved Ullevaal sykehus i Oslo.

I kjølvannet av krigen. Det var i kjølvannet av Koreakrigen, som varte fra 1950 til 1953, at et av de aller første norske utviklingssamarbeidene kom i stand. Valget av nettopp Sør-Korea som en av de første bistandsmottakerne er sannsynligvis å finne i Korea-krigens utvikling og ikke minst FNs og USAs engasjement i denne. I 1953 lyktes man med å sikre Sør-Koreas uavhengighet ved delelinjen omtrent ved 38. breddegrad gjennom en våpenstillstandsavtale. Det hadde imidlertid vært store tap på begge sider.
- Landet var utarmet etter den langvarige konflikten og mange led blant annet av tuberkulose, minnes Leite og tilføyer:- Behovet for opplæring og videreutdanning av leger og sykepleiere var stort.

Femårig avtale. Allerede i 1952 diskuterte man i Stortinget «mulighetene for økt norsk støtte til de Forente Nasjoners arbeid og hjelp til tilbakeliggende land». Under den tre år lange krigen hadde skandinavene skaffet seg erfaring fra Sør-Korea gjennom driften av et norsk feltsykehus og et svenskdrevet sykehus i Pusan sør i landet, samt et danskdrevet hospitalskip. Og i 1956 inngikk Norge en femårig samarbeidsavtale med Sverige, Danmark, Sør-Korea og FN om oppbyggingen av et undervisningssykehus. Avtalen ble senere forlenget med fem år.
To år etter avtaleinngåelsen sto sykehuset med omlag 350 sengeplasser ferdig i Seoul, klart til å ta i mot ledende personell fra de tre skandinaviske landene, deriblant Norge. Det var FN som foresto oppbyggingen av sykehuset mens de tre skandinaviske landene sto for driften av det. Prosjektet fikk derfor betegnelsen «Det skandinaviske undervisningssykehus i Korea».

Minnes maten. Normalt reiste personellet ut på ett-års kontrakter, men mange av dem forlenget oppholdet eller kom tilbake på nye kontrakter.
- Det var spennende og givende å arbeide utenlands, sier Inger Leite. - Miljøet blant oss som jobbet på sykehuset var godt. Alle bodde vi på sykehusområdet og det var et aktivt, sosialt liv, minnes hun. - Det var som et stort kollektiv, og hun legger til med et smil:- Og så fikk vi så god mat. Sykehuset hadde en veldig fin kantine.

Avviklet i 1968. Etter tre års drift, i 1961, viste en oversikt at Norges bidrag til «Korea-sykehuset» så langt beløp seg til 18,5 millioner kroner, mot til sammenligning det mer kjente Kerala-prosjektets 52,5 millioner kroner.
I den siste halvdelen av det tiårige engasjementet i Sør-Korea støttet Norge også et helsesenter for tuberkulose, et mor-barn helsesenter samt et distriktssykehus i Taejon. Men i 1968 ble den skandinaviske innsatsen ved undervisningssykehuset avviklet og driften ble formelt overtatt av myndighetene i Sør-Korea.

Ringvirkninger. Ved 40-års jubileet i 1998 ble det laget en rapport om sykehuset og dets virkning for helsestell og sykepleie i Korea. I den går det blant annet fram at skandinavenes innsats ved undervisningssykehuset skapte svært positive ringvirkninger. Spesielt ble helsefaget styrket gjennom opplæring i gode systemer for pasientpleie og hygiene. Og det ble utarbeidet turnussystemer som fordelte arbeidet rettferdig mellom de ansatte.
Mange av de tidligere ansatte ved sykehuset tjenestegjør nå som undervisningspersonell ved universiteter og andre sykehus. Flere av dem er også aktive i sykepleierorganisasjoner, hvor de viderefører erfaringene fra undervisningssykehuset.
Sykehuset er fremdeles i drift, men er, ifølge Leite, ikke lenger det beste i Korea. Den økonomiske veksten i landet har gitt muligheten for nye og mer moderne sykehus.

Fond for samarbeid. Da skandinavene trakk seg ut av prosjektet, ble det opprettet et fond, Korean-Scandinavian Foundation, som fremmer samarbeidet mellom landene. Fondet støtter utvekslingsprogrammer for leger, samt kulturelt samarbeid over grensene. Inntektene får fondet av renter og overskudd fra sykehusets tidligere kantine som nå drives som restaurant. I fjor ga fondet økonomisk støtte til opprettelsen av Scandinavian Society of Korea som fremmer skandinaviske forskningsstudier i Korea. Inger Leite mottar årlig julehilsen fra fondet med oversikt over aktivitetene.
- Og hvert år møtes vi, bistandsveteranene og de norske veteranene som arbeidet under Korea-krigen, sier Inger Leite. - Jeg har i grunnen aldri siden opplevd tilsvarende sterke bånd og kontakter etter et utenlandsoppdrag, legger hun til. For henne ble Korea starten på en lang karriere innen bistand.