«Global forståelse» er in i Oslo
Grensesprengende læring er in. Søknadene strømmer på til U-landsstudiet ved Høg-skolen i Oslo. I år skal 1290 studenter kjempe om 12 åpne plasser.
- Vi har hatt en kraftig økning i interessen for studiet de siste årene. Undersøkelser blant studentene tyder på at stadig flere opplever globale spørsmål som viktige, sier høgskolelektor Karen Brit Feldberg.
Variert innhold. Utviklingsgeografi, utviklingshistorie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, økonomi, komparativ pedagogikk, utviklingsinformasjon og skjønnlitteratur er blant elementene i U-landsstudiet. Kjernen er et fire ukers feltopphold i et utviklingsland, sier Feldberg.
- Vi bruker elementer fra mange fagområder for å gi et mer nyansert bilde og skape bredere forståelse Studiet kvalifiserer til arbeid i en flerkulturell norsk grunnskole og i den tredje verden. Siktemålet er å stimulere til solidaritet og samarbeid på tvers av alle grenser. Derfor rekrutterer vi studenter med svært ulik bakgrunn, fremholder hun.
Blant studentene finnes folkehøgskolestudenter, førskolelærere, lærere, sosialøkonomer, misjonærer, solidaritetsaktivister og yrkesgrupper som arbeider med internasjonale spørsmål eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet.
Ettersøkt. U-landsstudiet er blitt det tredje mest «ettersøkte» studiet i Norge.
- Bare medisin- og journalistutdanningen har flere søkere, forteller Feldberg. 1290 søkere skal slåss om de i alt 30 plassene, hvorav bare 12 er åpne. De øvrige er forbeholdt lærerstudenter som vil bruke siste studieår til å fordype seg i verdensproblemer.
Studiet kan tas som grunn-, mellom- eller hovedfag. Grunnfagsstudiet kan også tas som fjernundervisning, mens hovedfaget er det eneste profesjonsrettede hovedfaget i Norge med fokus på den flerkulturelle norske skolen og arbeidet knyttet til utdanning og utvikling i den 3. verden.
Høgskolen i Oslo har også etablert et samarbeid med University of Bristol i England hvor elevene kan ta en Master in Education and Development
- Tidligere hadde vi et inntrykk av at formålet med studiene var å jobbe i utviklingsland. Nå registrerer vi en dreining mot jobber i flerkulturelle miljøer, og organisasjoner i Norge og verden for øvrig, opplyser Feldberg.
Forbereder feltarbeid. - Studiet er tverrfaglig, interessant og veldig inspirerende, sier Anne Veiteberg, idehistoriker og internasjonal konsulent i Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner. Hun tar grunnfaget gjennom fjernundervisning, og er nå opptatt av å forberede feltarbeid i Bolivia.
Barnevernspedagog Anita Vorkinslien, som også er i ferd med å avslutte grunnfagstudiet, forteller at å lese 3000 pensumsider og følge tidsfristene til skriftlige oppgaver har vært hektisk i perioder.
- Spesielt i kombinasjon med en travel jobb! I og med at pensumet er så generelt, ser jeg frem til å kunne fordype meg i feltarbeidet i Uganda. Der skal jeg på distriktsnivå studere barns rettigheter i forhold til FNs barnekonvensjon, sier hun.
«Input» i hverdagen. - Jeg søkte meg til studiet for å få lære mer om et interessant saksfelt og for å få ny input i hverdagen, sier førskolelærer Andreas Fætten, som til daglig er styrer ved Seilduken barnehage. Han har erfaring fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, hvor han deltok i arbeidet mot apartheid.
- Noe av pensumet kan virke som en oppsummering av alle problemene i den tredje verden og er nokså deprimerende. Men alt i alt er det et veldig spennende studie som har gitt meg perspektiver og innsikt, sier Fætten.