Gny om våpen i Paris

Det var Nederland som hadde foreslått endringer i kriteriene for hva som skal kunne rapporteres som bistand (ODA) i OECDs utviklingskomité DAC, slik at utgifter til fredsbevarende operasjoner - i eller utenfor FN-regi - kunne tas med. Norges utviklingsminister gikk hardt ut mot dette. Bare Belgia, Spania og Portugal støttet forslaget. Storbritannia, Tyskland, Sverige og Japan - ved siden av Norge, bidro til at også langt mindre omfattende forslag enn disse ble utsatt.
- Frykter du at land forsøker å utvide DACs kriterier for å slippe billigere unna inngåtte bistandsløfter?
- Ja, absolutt. Under konferansen om finansiering av utvikling i Monterrey i 2002 lovet de rike landene å øke bistanden for å bidra til å nå tusenårsmålene. Flere land har tatt på seg forpliktelser de sliter med å oppfylle. Flere opplever trolig et press internt for å få utvidet kriteriene slik at en del av dagens militærutgifter kan rapporteres som bistand. Vi kan forvente et tydelig internasjonalt press for å få flere tiltak knyttet til nylig avsluttede konflikter og tiltak på sikkerhetssektoren inn i bistandsbudsjettene, ikke minst som en følge av 11. september. Her er det snakk om store summer, sier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

Strid om forsvarsdepartementer. Spørsmålet om fredsbevarende operasjoner var det mest kontroversielle av en rekke spørsmål i grenseoppgangen mellom militær støtte og bistand som ble diskutert på DACs møte. Flere spørsmål ble utsatt, mens det ble gjort justeringer i DAC-kriteriene på tre punkter:
• tiltak for å hindre rekruttering av barnesoldater
• tiltak for å fremme det sivile samfunns kompetanse og kapasitet i forhold til sikkerhetssektoren, samt
• tiltak knyttet til sivil oversikt og demokratisk kontroll av militærutgifter.
- Justeringene som ble vedtatt på DAC-møtet er helt uproblematiske. Det er viktig med en grenseoppgang på dette området, ettersom ulike land har brukt kriteriene forskjellig. Det er også nødvendig å se sikkerhet og utvikling i sammenheng. Men det er utviklingsmålene som må ligge til grunn når man skal vurdere hva som skal kunne rapporteres som bistand, sier Hilde Frafjord Johnson.

Svært uklare. - Flere av forslagene som ble lagt fram var svært uklare. De var til dels lite gjennomtenkt, og krever et langt grundigere forarbeid. Det dreier seg blant annet om tiltak knyttet til administrativ styrking og kapasitetsbygging i forsvarsdepartementer og støtte til eksport-, import- og produksjonskontroll av håndvåpen. Mer vidtgående forslag dreide seg om ODA-godkjenning av sivil/ikke militær opplæring av militære styrker og utgifter knyttet til fredsbevarende operasjoner, sier Frafjord Johnson.
Alle disse forslagene ble utsatt og skal diskuteres videre på DAC-møtet i desember 2004 med sikte på vedtak i 2005. Også i dag kan enkelte oppgaver med sivilt formål, men utført av et giverlands militære styrker rapporteres som ODA. Det dreier seg om for eksempel valgovervåking, minerydding og demobilisering av soldater.

Tapte kamper. På det samme møtet i DAC ble det også åpnet for at offentlige midler investert i klimatiltak under den såkalte Clean Development Mechanism (CDM), kan rapporteres som bistand. Norge reserverte seg mot vedtaket med begrunnelsen at dette kunne redusere industrilandenes troverdighet i klimaforhandlingene, og at det i Kyotoavtalen understrekes at klimainvesteringer ikke må føre til at bistanden vris vekk fra de fattigste landene.
Endringene på DAC-møtet i april føyer seg inn i en rekke av flere utvidelser av kriteriene som har fått bistandsprosenten til å se høyere ut de siste årene.
- Det har vært ført flere kamper tidligere. Det siste eksempelet fra 90-tallet var at kostnader knyttet til mottak av flyktninger i giverlandene selv rapporteres som ODA, noe som er meget spesielt etter min mening. I samme periode tapte vi også kampen mot at midler til det globale miljøfondet GEF skulle regnes som ODA. Når vi nå har vunnet i forhold til de vidtgående forslagene knyttet til bistandsgodkjenning av militærutgifter er det meget viktig etter min vurdering, sier utviklingsministeren.

Nederland gir ikke opp. - Vi er glad for at det ble enighet på DAC-møtet om at det er en tett sammenheng mellom utvikling og sikkerhetsspørsmål. Fred og sikkerhet er helt avgjørende for utvikling, og det er de fattigste som rammes hardest av konflikt. Det sier Yvonne van Hees, som er talsperson for Nederlands utviklingsminister Agnes van Ardenne, til Bistandsaktuelt.
- Men her vil dere bruke penger som skal gå til fattigdomsbekjempelse til å dekke militærutgifter?
- Dette dreier seg om kostnader som er utviklingsrelaterte, i stor grad kapasitetsbygging, opplæring og andre tiltak som kan spille en viktig rolle for utviklingsland på sikkerhetssektoren. Det er ikke slik at Nederland vil ha ordinære militærutgifter overført til bistansbudsjettet. - Vi er glad for at det ble enighet på DAC-møtet om at det er en tett sammenheng mellom utvikling og sikkerhetsspørsmål. Fred og sikkerhet er helt avgjørende for utvikling, og det er de fattigste som rammes hardest av konflikt. Det sier Yvonne van Hees, som er talsperson for Nederlands utviklingsminister Agnes van Ardenne, til Bistandsaktuelt.
- Men her vil dere bruke penger som skal gå til fattigdomsbekjempelse til å dekke militærutgifter?
- Dette dreier seg om kostnader som er utviklingsrelaterte, i stor grad kapasitetsbygging, opplæring og andre tiltak som kan spille en viktig rolle for utviklingsland på sikkerhetssektoren. Det er ikke slik at Nederland vil ha ordinære militærutgifter overført til bistansbudsjettet.