God karakterbok gir mer i ukepenger

Slik er vurderingen av utviklingen i de syv hovedsamarbeidslandene, hvorav fem er i Afrika og to i Asia:

Malawi: Siden det langvarige diktaturet ble fjernet i 1994, har landet gjort betydelige demokratiske framskritt. Viktige kontrollfunksjoner er på plass. Den nye regjeringen har vist handlekraft i forhold til målene om å øke den økonomiske veksten, styrke menneskerettighetene, arbeide for godt styresett og bekjempe korrupsjon. Den økonomiske utviklingen er fortsatt svak, men veksten tok seg noe opp i 2003 til 4,4 prosent (mot 2,8 pst. i 2002). Hovedårsaken til den svake veksten har vært svak styring av den økonomiske politikken og svikt i jordbruket. Budsjettet for 2003/2004 har en bedret fattigdomsprofil i forhold til tidligere år.
• Landet var i 2004 nr. 165 av 177 på UNDPs indeks for levekår (human development index).
• Bistanden fra internasjonale givere utgjorde cirka 20 prosent av brutto nasjonalinntekt i 2002.
• Forslag for 2005: 120 millioner kroner. Økning (fra 2004): 20 millioner kroner.

Mosambik: Tolv år etter freden fremstår landet som relativt stabilt. Statsadministrasjonen er svak, og reformarbeid pågår i flere sektorer. Korrupsjon i offentlig sektor er et stort problem. Grunnloven ivaretar mange av de grunnleggende menneskerettighetene, men i praksis skjer det stadig overtramp. Kvinner og barn er særlig utsatt. De siste 15 årene har regjeringspartiet FRELIMO endret den økonomiske politikken i markedsøkonomisk retning. Den økonomiske veksten har vært høy og har ligget stabilt på rundt 8 prosent.
• Landet var i 2004 nr. 171 av 177 på UNDPs indeks for levekår.
• Internasjonal bistand finansierer omlag halvparten av statsbudsjettet, tilsvarende 14 prosent av brutto nasjonalinntekt.
• Forslag for 2005: 210 millioner kroner. Økning (fra 2004): Null.

Zambia: De økonomiske utsiktene - særlig i forhold til gjeldssituasjonen - er bedret etter at landet oppnådde enighet med Det internasjonale pengefondet (IMF) våren og sommeren 2004. Myndighetene har også vedtatt et omfattende reformprogram for offentlig finansforvaltning. Det er håp om at dette programmet vil kunne redusere risikoen for tilsvarende finansielle styringsproblemer som oppsto i 2003, med blant annet manglende budsjettdisiplin. Presidenten har gjort kampen mot korrupsjon til sin fanesak, men den fortsetter å være et stort problem.
Etter mange år med økonomisk nedgang har veksten i Zambia tatt seg opp de siste fem årene. Kombinasjonen av en god jordbruksproduksjon, satsing på turisme og økt eksport bidro til en vekst på over 5 prosent i 2003. Utsiktene for 2004 er også gode. Det anses som positivt at landet nå klarer å redusere den ensidige avhengigheten man tidligere har hatt av kopper.
Manglende finanspolitisk kontroll har bidratt til at iverksettingen av Zambias fattigdomsstrategi fra 2002 (PRSP) har gått langsomt, men det ser nå ut til at dette bedrer seg. Menneskerettighetssituasjonen er relativt god, men overfylte fengsler er et problem.
• Internasjonal bistand finansierer omlag 37 prosent av statsbudsjettet.
• Landet var i 2004 nr. 164 av 177 på UNDPs indeks for levekår.
• Forslag for 2005: 150 millioner kroner. Økning (fra 2004): 30 millioner kroner.

Uganda: Uganda hadde en imponerende økonomisk utvikling i 1990-årene med en gjennomsnittlig økonomisk vekst på over 6 prosent i året. De senere årene har veksten stagnert og var på 4,4 prosent i 2003. Kampen mot fattigdom står i sentrum for regjeringens politikk. Det er sannsynlig at Uganda vil nå tusenårsmålet om en halvering av andelen fattige innen 2015, det vil si at andelen kommer under 28 prosent.
Uganda er inne i en kritisk fase både økonomisk og politisk. Regjeringen har erklært at den ønsker en overgang til flerpartistyre. Samtidig har viljen til å endre på lover som begrenser partipolitisk aktivitet og legger til rette for flerpartivalg vært begrenset. Det rapporteres også om brudd på menneskerettighetene.
Som følge av konflikten i Nord-Uganda er den humanitære situasjonen dramatisk forverret, og antallet internt fordrevne er nå oppe i 1,8 millioner mennesker. En løsning på konflikten er en forutsetning både for å bekjempe fattigdom og å videreutvikle demokratiet.
• Landet var i 2004 nr. 146 av 177 på UNDPs indeks for levekår.
• Internasjonal bistand finansierer om lag halve statsbudsjettet.
• Forslag for 2005: 140 millioner kroner. Økning (fra 2004): Null.

Tanzania: Landet har en stabil politisk situasjon. Spenningen i unionsdannelsen med Zanzibar utgjør en potensiell kilde til politisk uro. Myndighetene gjennomfører en rekke reformer innenfor offentlig forvaltning, noe som legger press på det offentliges kapasitet til å gjennomføre ulike tiltak. Regjeringen har vist vilje til å etablere institusjoner og strategier for å bekjempe korrupsjon, men institusjonene er ennå ikke særlig effektive.
Fattigdomsutviklingen har hatt en svak forbedring de siste årene. Den makroøkonomsike situasjonen er bedret de siste årene. Inflasjonen er ned epå 4 prosent, gjeldsbetjeningsraten utvikler seg positivt, budsjettunderskuddet er redusert og innenlands ressursmobilisering øker. I 2003 var den økonomiske veksten på 5 prosent
• Landet var i 2004 nr. 162 av 177 på UNDPs indeks for levekår.
• Internasjonal bistand til Tanzania utgjorde i 2003 13,4 prosent av brutto nasjonalinntekt.
• Forslag for 2005: 280 millioner kroner. Økning (fra 2004): 30 millioner kroner.

Nepal: Landet ledes nå av en flerpartiregjering, som med støtte fra kongen arbeider for å finne en fredelig løsning på den væpnede konflikten i landet. Maoistene, som to ganger tidligere har brutt våpenhvilen, hevder at de ønsker en forhandlingsløsning. Etter bruddet på våpenhvilen i august 2003 har menneskerettighetsovergrepene igjen økt kraftig. Media spiller en viktig rolle og er svært frittalende. Sikkerhetssituasjonen, mangelen på folkevalgte organer og bruddene på menneskerettighetene reduserer mulighetene for langsiktig utviklingsarbeid.
Etter bruddet på våpenhvilen har veksten holdt seg, mye på grunn av arbeidsmigrasjon, vekst i landbruket og økt turisme. Den makroøkonomiske situasjonen er stabil og inflasjonen lav, grunnet meget stram budsjettstyring. Nepal betjener sine lån og mottar ikke gjeldsslette.
• Landet var i 2004 nr. 140 av 177 land på UNDPs indeks for levekår.
• Internasjonal bistand utgjorde i 2002/2003 i underkant av 3 prosent av brutto nasjonalinntekt.
• Forslag for 2005: 65 millioner kroner. Økning (fra 2004): Null.

Bangladesh: Bangladesh er preget av sterke motsetninger mellom de to største partiene Bangladesh Nationalist Party og Awami League. Landet gjennomfører demokratiske valg, men reelle demokratiske verdier og rettigheter har dårlige vekstvilkår. Dette kommer klart til uttrykk i at opposisjonen har boikottet parlamentet i lange perioder, og at politisk motivert vold er utbredt. Lov- og ordensituasjonen har i lengre tid utviklet seg i feil retning. Hovedinntrykket er at myndighetenes løfter om styresettforbedringer på mange områder sjelden følges opp.
Bangladesh kommer likevel relativt godt ut av Verdensbankens rangering av lands politikk og institusjonelle rammeverk for bekjempelse av fattigdom og bærekraftig vekst. Dette skyldes i hovedsak den økonomiske politikken, som har ført til stabil vekst, betydelig bedring av levekår for befolkningen og reduksjon av fattigdom.
• I 2002 utgjorde den internasjonale bistanden til Bangladesh 2,1 prosent av brutto nasjonalinntekt, ned fra 7 prosent i 1990. Givermidlene finansierer 15 prosent av statsbudsjettet.
• Landet var i 2004 nr. 138 av 177 land på UNDPs indeks for levekår.
• Forslag for 2005: 60 millioner kroner. Økning (fra 2004): Null.

*

I tillegg til den direkte støtten over landrammen mottar hovedsamarbeidslandene også betydelige beløp over regionbevilgningene. Regionbevilgningen for Afrika er foreslått økt fra 978 millioner kroner (saldert budsjett 2004) til 1078 millioner kroner - en økning på 100 millioner kroner. Regionbevilgningen for Asia er økt med 95 millioner kroner - fra 365 til 460 millioner kroner.