Grønn plan falt i god jord

– Retorikken er god, men nå må vi få penger til gjennomføring. Slik oppsummerer organisasjoner som arbeider med bistand på landbrukssektoren, regjeringens nye handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken.

Publisert

- Sett fra vårt ståsted er det et gjennombrudd at man nå aksepterer at landbruk dreier seg om mer enn matsikkerhet, nemlig at det dreier seg om næringsutvikling. Skal man drive næringsutvikling for eksempel i Øst-Afrika må man ta inn over seg at de aller fleste her er avhengige av landbruket, sier Vidar Kapelrud som leder Selskapet forNorges Vels bistandsarbeid.
- Gitt at planen blir gjennomført og at det blir bevilget penger, er vi svært positive. Da kan endelig landbruket få den plassen det fortjener i bistanden. Vi har allerede diskutert hovedpunkter i planen med noen av våre prosjektpartnere blant annet i Etiopia, og møtt stor entusiasme. De ser veldig positivt på at Norge vil prioritere landbruk på denne måten, sier Øyvind Eggen, leder for prosjektavdelingen i Utviklingsfondet.
Han roser planen «Landbruk mot fattigdom» for å legge vekt på miljøsiden, blant annet bevaring av genetiske ressurser og biologisk mangfold i bondens åker.

Spent på gjennomføring. «Landbruk mot fattigdom» slår fast at landbruksutvikling er avgjørende for å bekjempe fattigdommen. Hele tre firedeler av de 1,2 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom bor på landsbygda. Men både norsk og internasjonal innsats for landbruksutvikling har vært svært begrenset i lang tid. I meldingen varsles en styrking av sektoren, men det knyttes ingen måltall til dette.
- Vi må jo forvente at innsatsen til landbrukssektoren økes, selv om det ikke settes noe tall for dette i meldingen. Innsatsen fra ambassadene må styrkes, vi har nok tidligere følt at vi som arbeider med landbruk liksom ikke har blitt tatt helt på alvor. Men det er ikke svært tydelig i meldingen hvordan man vil øke innsatsen, bortsett fra at man sier man vil velge to pilotland. Blir det ikke større satsing i flere land, så er det litt puslete, sier Vidar Kapelrud.

Spørrende. Også i Utviklingsfondet råder det usikkerhet om hva slags konkrete tiltak planen skal gi.
- Planen er generell, uten tidsplaner og uten budsjetter. Det gjør at vi er litt spørrende når det gjelder implementeringen, sier Øyvind Eggen
- Vi stiller oss også spørsmål om hvordan man vil prioritere mellom to ulike syn på landbruk. Skal landbruket være en motor for nasjonal økonomisk vekst, eller skal landbruksutviklingen først og fremst rettes inn mot småbøndene for å minske fattigdomsproblemene? Her må man prioritere, det er ikke opplagt at man samtidig kan gjøre begge deler. Skal man ta på alvor behovet for å skaffe mat til eget forbruk og for salg i lokale markeder, er det ikke sikkert det gjør landbruket til en nasjonal vekstmotor. Satser man derimot ensidig på landbruk som nasjonal inntektskilde, kan det marginalisere småbønder, slik vi blant annet har sett i Latin-Amerika, sier Eggen.

Trenger markeder. Vidar Kapelrud i Norges Vel er ikke redd for at satsingen på landbruk som næringsutvikling skal favorisere de større og mer ressurssterke bøndene.
- Fattigdomsorienteringen ligger så sterkt grunnfestet i norsk bistand, at jeg tror ikke det er noen fare. På den annen side kan det ofte være nyttig å få drahjelp til nye initiativ fra de mer ressurssterke bønder i et område. Det er hele tiden snakk om å finne den rette balansen, sier han.
Norges Vel-representanten Kapelrud berømmer planen for også å vektlegge markedsføring og handelsaspektet knyttet til landbruket.
- Tilgang til lokale og regionale markeder er avgjørende. I Kilimanjaro-regionen i Uganda bistår vi bønder med kvalitetsforbedring og markedsføring av honning. De har klart å nå et nytt marked, nemlig supermarkedene der middelklassen handler, og kan dermed ta en høyere pris. Når det gjelder eksport, er det viktigste å styrke sør-sør-handelen. Norge har jo fjernet importrestriksjonene på varer fra de fattigste landene, men disse landene har ikke varer som oppfyller våre krav. Det vil for eksempel ta 5-10 år før Uganda kan produsere kjøtt som vil bli godkjent for import til Europa, sier Kapelrud.

Må ha en vare. Han mener Norads næringslivsordninger ikke er særlig godt tilpasset næringsutvikling på landbrukssektoren.
- Ordningene forutsetter at mottakerlandet har en vare å selge. Men når vi jobber med tilrettelegging for landbruksutvikling i områder der man trenger hjelp til å utvikle varer for salg, faller det utenfor ordningene. Kapelrud er også avventende når det gjelder hvordan Norad vil bruke norske organisasjoner og fagmiljøer i satsingen på landbruket.
- Stortingsmeldingen om utviklingspolitikken gir ikke inntrykk av noen økt bruk av ikke-statlige organisasjoner, kanskje snarere tvert imot. Den sterke vektleggingen av multilaterale organisasjoner i landbrukshandlingsplanen gjør at man også undres om det ligger et signal om mindre bruk av norske miljøer her, sier Kapelrud.

Powered by Labrador CMS