Har fått 1,5 mrd. kroner i bistand

- Samlet er der overført om lag 1,5 milliarder kroner til Sudan siden 1973. Store deler av pengene har gått via frivillige organisasjoner, sier Hans Jacob Frydenlund, ambassadør i UD med spesielt ansvar for fredsprosesser i Afrika.
- Norges viktigste bidrag nå er å planlegge for fred i Sudan. Konkret kan det være snakk om tiltak i forhold til å fjerne miner og å bygge opp en sivil administrasjon i de deler av landet som lenge har vært krigssoner, sier Frydenlund.
- Noe av det viktigste på kort sikt blir derfor et givermøte for Sudan som etter planen skal avholdes i juni. Der ønsker vi nettopp å få opp denne diskusjonen. Samtidig ønsker vi at norsk bistand skal fortsette i samme omfang og på samme måte som i dag, fortsetter han.

Lite omtale. I fjor var Sudan nr.14 på lista over mottakere av norsk bistand, med totalt 124,7 millioner kroner. En foreløpig topp ble nådd i 1998, da 144,3 millioner kroner gikk til landet. 85 prosent var nødhjelp.
Trass i de relativt store bistandoverføringene er det liten eller ingen omtale av den norske bistandsinnsatsen i Sudan i de offisielle norske bistandspublikasjoner. Siste gang NORADs årsberetning omtalte Sudan var i 1993. Heller ikke statsbudsjettet, som hvert år rapporterer om sentrale sider ved norsk bistand, har i seinere år viet Afrikas største land nevneverdig plass.
I november 1998 overtok Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson ledervervet i «IGAD Partner Forum», en Sudan-komite bestående av 19 giverland som alle støtter opp om fredsmeklingen i Sør-Sudan. Året etter ble Sudan viet et lite avsnitt i ministerens utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget.

To store: KN og Folkehjelpa. De to store norske aktørene i Sudan har vært Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp. Begge to har først og fremst operert i sør.
KNs virksomhet startet i 1972/73 som et mindre nødhjelpsprosjekt, etter at Sør- og Nord-Sudan inngikk en midlertidig fredsavtale. Etter hvert bygget prosjektet seg opp til et omfattende integrert jordbruks- og distriktsutviklingsprogram. Utviklingsforsker Terje Tvedt har omtalt dette som Norges største og mest langvarig bistandsprosjekt.
Virksomheten ble i stor grad finansiert av offentlig norske bistandsmidler, og fram til 1986 ble det brukt mer enn en halv milliard norske kroner på prosjektet.

SPLA-press. I 1985 mottok KN trusler fra SPLA og måtte evakuere sine «utestasjoner». Krigen ble stadig trappet opp, og det store landsbygdutviklingsprogrammet ble til historie.
KN la deretter om sin virksomhet til i hovedsak å drive nødhjelp. Det gjør de fortsatt. I 1999 brukte organisasjonen 55 millioner kroner i Sudan, mens i 2000 ble forbruket redusert til 26 millioner.
- Nedgangen skyldes mindre penger fra UD og andre givere. Ikke at behovet er blitt mindre. KN bruker i dag omtrent like mye penger i den nordlige delen av landet som i den sørlige, sier Liv Steimoeggen i KN.

Fra USAID til Folkehjelpa. Målt i penger er det Norsk Folkehjelp som i dag har overtatt KNs rolle i Sudan. I fjor brukte organisasjonen i overkant av 103 millioner kroner i Sør-Sudan.
80 prosent av beløpet kommer fra USAID, bevilget via den amerikanske kongressen. Det resterende er det UD og NORAD som betaler.
- Først og fremst driver vi med mat og helse, i tillegg til en jordbrukskomponent, sier Øystein Botillen, Sudan-ansvarlig i Norsk Folkehjelp.
- I seinere år har vi vært store i området. Samlet har vi omkring 1000 ansatte. De aller fleste er lokale, fortsetter han.