Hard tale etter 3 år i fengsel
ZANZIBAR (b-a): Løslatelsen av 18 fremstående opposisjonspolitikere like etter valget på Zanzibar er ikke nok til å skape fred og forsoning mellom opposisjonen og myndighetene.
Sporadiske bombeeksplosjoner, forbud mot politiske møter og nye overgrep gir opposisjonen på Zanzibar liten grunn til å akseptere forsoningsbudskapet fra Zanzibars nye president Amani Karume.
- Nå kan alt skje. Vi er i en unntakstilstand, sier Juma Duni Haji, en av de 18 løslatte opposisjonelle.
Nå vil opposisjonen på Zanzibar at bistandsgiverne ikke bare fryser bistand til Zanzibar, men trekker seg ut av hele Tanzania.
Amani Arbeid Karume (CCM) ble 8. november tatt i ed som ny president for det delvis selvstyrte Zanzibar, som utgjør halvparten av staten Tanzania. Helt siden unionen i 1964 har Det sosialistiske revolusjonspartiet - Chama Cha Mapunduzi (CCM) - sittet med makten.
I innsettelsesseremonien framsatte president Karume et budskap om fred og forsoning, spesielt rettet til opposisjonspartiet Civic United Front (CUF), som har framsatt krav om nyvalg, og boikotter sine seter i parlamentet.
Diplomater og internasjonale observatører, inkludert Norges utsendinger til Tanzania, glimret med sitt fravær under seremonien, i protest mot en uryddig og udemokratisk valgprosess og hard vold mot grupper som demonstrerte mot valgjukset.
Anklager om høyforræderi. Dagen etter at presidenten var tatt i ed, ble forsoningsbudskapet konkretisert ved frigivelsen av 18 opposisjonspolitikere, blant dem to kvinner og fire parlamentsmedlemmer. De 18 hadde da sittet fengslet uten dom - anklaget for kuppforsøk - i over tre år. Tanzaniansk høyesterett har konkludert med at anklager for høyforræderi på Zanzibar er grunnlovsstridig.
- Jeg er satt fri etter internasjonalt press. Dette er et tegn på den store legitimitetskrisen denne regjeringen har. Hvis CCM tror at vi ønsker forsoning tar de feil, kampen mot undertrykking er i dag sterkere enn noen gang, sier Juma Duni Haji.
Som parlamentsmedlem og CUFs visepresidentkandidat ved valget i 1995, er Haji den mest profilerte blant de 18 løslatte fangene. Han er sint, sliten og dypt engasjert. I tre år delte han en celle på fem kvadratmeter med fem medfanger, i Kiinuamiguu Maximum Security Prison. - Soningsforholdene var grusomme, vi sov på gulvet og så knapt dagslys. Sanitærforholdene var ulevelige og mange ble syke. Vi måtte drikke vann fra den sammen bøtten vi hadde brukt som toalett om natten. Myndighetene behandlet oss som dyr, og prøvde å knekke oss fysisk og psykisk, men vi bevarte vår menneskelighet og troen på at vi en gang skulle bli fri, sier Haji.
- Vi saksøker nå myndighetene på Zanzibar og krever kompensasjon for at de i over tre år har holdt oss fengslet uten grunn.
- Hvorfor kommer frigivelsen først nå?
- Dette er en sak som har vært i medias søkelys lenge. Diplomater, bistandsgivere og organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch har i over tre år hevdet at dette var en politisk sak, og framsatt krav om full frifinnelse. Internt handler dette om et taktisk politisk spill. Karume er unionspresident Benjamin Mkapas mann, som i virkeligheten styrer Zanzibar. Det er hans militærstyrker som i flere måneder har spredt terror i gatene. Løslatelsen var Mkapas beslutning, og et forsøk på å få internasjonal støtte etter det skandaløse valget.
Hele Tanzania må straffes. - Hvordan bør det internasjonale samfunnet forholde seg til dagens politiske situasjon?
- Muligheten til å påvirke ligger i bistandspengene, som Tanzania er fullstendig avhengig av. Det er opp til de internasjonale giverne å få Mkapa til å forstå at vold og valgfusk ikke hører hjemme i politikken. Giverne støtter i realiteten et diktatur. Det er liten vits i å bare fryse bistandsmidlene lokalt på Zanzibar. Handlig og protest i forhold til den politiske undertrykkelsen må gjelde i hele unionen. Hvis pengestrømmen stoppet, ville Mkapa forstå at det internasjonale samfunnet ikke tolererer hans indirekte jerngrep på Zanzibar.
Givernes måte å forhold seg til situasjonen på er hyklersk, mener Haji.
- Alle internasjonale diplomater anerkjenner Mkapa som fortsatt unionspresident for Tanzania, mens de samtidig vet at han står bak situasjonen har på Zanzibar.
Sivil ulydighet. - Hvordan vil du karakterisere dagens politiske situasjon på Zanzibar?
- Fryktelig. Zanzibar er en tikkende bombe som snart vil eksplodere. Situasjonen var vanskelig etter valget i 1995, men denne gangen er det mye verre. President Mkapa vet at så lenge militæret er tilstedet på Zanzibar, vil folkets sinne og frustrasjon holdes i sjakk.
- Men jeg har tro på sivil ulydighet som våpen. Opposisjonen er sterk og samlet, det viste vi ved en effektiv boikott av omvalget i 16 av de 50 valgkretsene. Vi fastholder kravet om nyvalg og demokrati, sier Juma Duni Haji.